Vestlandet sitter fast i kulda mens varmen koker rundt oss

Mens deler av England kan få rundt 37 grader torsdag og Sør- og Østlandet nyter langt mer sommerlige temperaturer, fortsetter Haugalandet og Sunnhordland i en helt annen værverden. Forklaringen finner vi både høyt oppe i atmosfæren, ute over havet – og i fjellene som deler Norge.

Været: Sommeren har vært en tålmodighetsprøve for mange på Haugalandet og i Sunnhordland. Perioder med temperaturer på bare 12–15 grader, nordlig eller nordvestlig vind, skyer og regn står i sterk kontrast til varmen som tidvis har dominert bare noen hundre kilometer unna.

Kontrastene er spesielt tydelige nå. I England har britiske Met Office sendt ut varsel om ekstrem varme, og i London-området kan temperaturen torsdag nå rundt 37 grader. I East Midlands er det meldt opptil 36 grader. Met Office beskriver torsdag som toppen av hetebølgen, før kjøligere luft kommer inn fra fredag.

Storbritannia har dessuten hatt en uvanlig varm sommer. Allerede midt i juli lå middeltemperaturen for sommeren så langt 1,8 grader over normalen, ifølge Met Office.

En atmosfærisk motor høyt over oss

En viktig del av forklaringen på de enorme temperaturforskjellene er jetstrømmen.

Jetstrømmer er smale områder med svært kraftig vind omkring 5–15 kilometer over havnivå. De går hovedsakelig fra vest mot øst og oppstår i områder med store temperaturforskjeller mellom luftmassene.

Men jetstrømmen går ikke rett rundt kloden. Den bukter seg nordover og sørover i såkalte Rossby-bølger.

Dermed kan svært varm luft trekkes langt nordover på én side av en slik bukt, samtidig som kjølig luft fra nordområdene trekkes sørover på den andre.

Det er en viktig nøkkel til å forstå hvordan Storbritannia og deler av Sør-Skandinavia kan ligge i svært varm luft samtidig som Vestlandet får kjølig luft fra Norskehavet.

Fjellene stopper ikke jetstrømmen

Det er nærliggende å tro at fjellene i Norge fungerer som en vegg mot jetstrømmen, men det gjør de ikke.

Jetstrømmen befinner seg flere kilometer over selv de høyeste norske fjellene. Fjellene kan derfor ikke blokkere selve jetstrømmen.

Derimot har fjellene stor betydning for hva som skjer med lufta mye nærmere bakken.

Når kjølig og fuktig havluft blåser inn mot Vestlandet og møter stigende terreng, blir lufta presset oppover. Når luft stiger, avkjøles den. Dersom den blir avkjølt tilstrekkelig, kondenserer vanndampen og danner skyer og etter hvert nedbør.

Dette kalles orografisk nedbør, og er en av hovedgrunnene til de enorme forskjellene i nedbør mellom Vestlandet og områdene øst for fjellene. Selv høydeforskjeller på bare 200–300 meter kan forsterke nedbøren.

For Haugalandet og Sunnhordland betyr en vedvarende vestlig eller nordvestlig luftstrøm derfor gjerne en dårlig kombinasjon: kjølig luft fra havet, mye skyer, byger og lite soloppvarming.

Fjellene kan samtidig hjelpe Østlandet

På østsiden av fjellene kan situasjonen bli nærmest motsatt.

Etter at luft har passert fjellene, kan den synke. Når den synker mot lavere høyder, øker lufttrykket rundt den og lufta varmes opp. Store norske leksikon oppgir at temperaturen i en slik tørr, synkende luftmasse kan øke med omtrent én grad per 100 høydemeter.

Samtidig kan mye av fuktigheten allerede være lagt igjen som skyer og nedbør på vestsiden.

Resultatet kan bli tørrere luft, færre skyer og mer sol på lesiden av fjellene. Dette er mekanismer som inngår i føneffekten. Met Office peker også på at klarere vær på lesiden gir sterkere soloppvarming av bakken.

Det betyr ikke at dagens høye temperaturer på Østlandet alene skyldes føn. Først må den overordnede værsituasjonen føre varm luft inn over Sør-Norge. Men fjellene kan gjøre kontrasten mellom øst og vest enda større.

Vestlandet ligger først i køen

Norsk topografi har en svært tydelig effekt på klimaet. Nedbørsområder som kommer inn fra vest blir forsterket når lufta løftes over fjellene, mens områdene øst for vannskillet ligger i regnskygge.

Forskjellen er enorm: Enkelte områder innenfor vestkysten har normalt over 3.000 millimeter nedbør i året, mens noen dalområder i regnskyggen øst for fjellene får under 300 millimeter.

Det samme prinsippet bidrar til sommerens frustrerende lokale værforskjeller. Når Haugalandet og Sunnhordland får kjølig havluft rett inn fra nordvest, får vi både den lave temperaturen i selve luftmassen og effekten av skyer og nedbør.

Skyene reduserer samtidig solinnstrålingen og gjør det vanskeligere å få den kraftige oppvarmingen av bakken som kan sende temperaturen opp mot 25–30 grader.

38 grader der – jakkevær her

Dermed er det ingen meteorologisk selvmotsigelse at temperaturforskjellen mellom Vestlandet og England kan komme opp mot 20 grader.

England ligger nå under svært varm luft, med mye sol og lite vind. Met Office melder om temperaturer på opptil 36 grader i East Midlands torsdag og rundt 37 grader enkelte steder i London-regionen.

Vestlandet kan samtidig ligge på den kjølige siden av værsystemene med luft som kommer inn fra Norskehavet.

Og når den fuktige havlufta treffer fjellene våre, får vi enda mer av det vestlendingene har sett mer enn nok av denne sommeren: skyer, regn og temperaturer som minner mer om tidlig høst enn høysommer.

Men fjellene er ikke alltid fienden

Det interessante er at hele systemet kan snus på hodet.

Får Vestlandet luftstrøm fra øst eller sørøst over fjellene, kan det være vi som havner på lesiden. Da kan synkende fønvind gi Vestlandet svært tørr og varm luft.

Føn er nettopp definert som en varm og tørr vind som synker ned i lavlandet etter å ha passert et fjellområde.

Det er derfor ikke fjellene i seg selv som gir Vestlandet dårlig sommervær.

Problemet denne sommeren har vært hvilken side av værmaskineriet vi altfor ofte har befunnet oss på.

Kilder: Meteorologisk fagstoff om jetstrømmer – Store norske leksikon · Orografisk nedbør – Store norske leksikon · Fønvind – Store norske leksikon · Met Office om føneffekten · Met Office – britiske værvarsler