45,1 millioner borte – politikere vil «ikke dvele» ved tapet: – Sammen tapte vi

Minst 45,1 millioner kroner i kommunal og kommunalt kontrollert kapital er tapt etter den lokale flyplassmodellen. Likevel mener sentrale Haugesund-politikere at det blir «for snevert» å fokusere på pengene, mens SV vil «ikke dvele» ved tapet. Det provoserer Hein Berdinesen (SV) i Karmøy: – Innbyggerne har krav på et skikkelig regnskap før noen takker for satsingen på deres vegne.

FLYPLASSAKEN: Regningen etter Lufthavndrift AS begynner nå å bli gjort opp.
For Haugesund kommune forsvinner rundt 6,28 millioner kroner. Karmøy taper over sju millioner kroner.
Men dette er bare deler av den samlede offentlige regningen.
Kommunene på Haugalandet taper rundt 20 millioner kroner i lån. Haugaland Kraft taper rundt 10 millioner kroner, mens Karmsund Havn regner sitt egenkapitalinnskudd på rundt 15,1 millioner kroner som tapt.
Til sammen utgjør dette minst:
45,1 millioner kroner i kommunal og kommunalt kontrollert kapital.
Likevel er tonen blant flere Haugesund-politikere langt fra preget av noe politisk oppgjør.

– For snevert å bare se på tall

Da formannskapet i Haugesund behandlet tapet onsdag, ble det enstemmig vedtatt å godkjenne at gjelden konverteres til egenkapital og at aksjene inngår i salget til Avinor.
Heidi Synnøve Klovning (Ap) mener ifølge Haugesunds Avis at det blir feil å se isolert på milliontapet.
– Vi får et tap på seks millioner, men det blir for snevert å bare se på tall. Flyplassen er en del av viktig infrastruktur, og har bidratt til å skape verdier og arbeidsplasser, sa Klovning.
Harald Lønning (H), som tidligere har gått hardt ut mot kritikere av den lokale modellen, støttet også løsningen.
Trine Meling Stokland (SV) kalte tapet surt, men sa samtidig:
– Men det skal vi ikke dvele med nå.

– En måte å bortforklare tapet på

Det får Hein Berdinesen, kommunestyrerepresentant for SV i Karmøy, til å reagere.
I et debattinnlegg i Haugesunds Avis svarer han direkte på et innlegg fra Høyres gruppeleder i Haugesund, Sjur Risanger.
Risanger mener regionen bør være stolt av det som ble forsøkt, og har skrevet under overskriften:
«Sammen satset vi – og sammen fikk vi til noe.»
Berdinesens svar er langt mindre høystemt:
«Sammen tapte vi – og det må ikke skje igjen.»
– Det er også en måte å bortforklare at flere titalls millioner kommunale kroner er tapt på et privat opplegg som Høyre og Frp satte i gang, skriver Berdinesen.

Flyplassen er ikke det samme som Lufthavndrift

Dette er også kjernen i kritikken Radio Haugaland har rettet mot den politiske debatten.
Ingen bestrider at Haugesund lufthavn Karmøy er viktig infrastruktur.
Spørsmålet er om det var nødvendig å bruke titalls millioner kroner i offentlig kapital på Lufthavndrift AS for å sikre denne infrastrukturen.
Berdinesen peker på akkurat det samme skillet.
– Flyplassen er verdifull for næringsliv og pendlere. Men det har ingenting med Lufthavndrift AS å gjøre, skriver han.
Han viser til at Avinor eier flyplassen og nå overtar driften igjen.
Ifølge Berdinesen sto valget derfor aldri mellom «flyplass» og «ingen flyplass», men mellom Avinor og en lokal operatør med kommunale penger i ryggen.

Risanger takker de private investorene

I sitt innlegg trekker Sjur Risanger særlig fram Hatteland, Caiano og TS Industri.
De tre private eiermiljøene har eid rundt 64 prosent av Lufthavndrift AS.
Risanger skriver at de har satt egen kapital på spill og fortjener respekt for at de våget å satse.
Berdinesen reagerer også på dette.
Han viser til at de private eierne samtidig har hatt en klar forretningsmessig interesse i flyplassen, og at de blant annet har arbeidet for å få kjøpe selve flyplassen.
– Ingen bør takke for den på skattebetalernes vegne, skriver han.

Vedtok at Karmsund Havn skulle ut

Berdinesen peker også på et av de mest sentrale spørsmålene i hele flyplassaken.
I 2022 vedtok de seks eierkommunene i Karmsund Havn at det skulle etableres en ny eierstruktur, og at havneselskapets flyplassengasjement skulle løftes ut innen 1. januar 2025.
Det skjedde ikke.
Da Lufthavndrift igjen ba om mer kapital i 2025, ønsket Haugesund fortsatt å åpne for videre engasjement.
Karmøy satte derimot foten ned.
Berdinesen mener dette viser at fortellingen om bred politisk enighet ikke gir hele bildet.

Havnen gikk inn uten behandling i kommunestyrene

Han trekker også fram hvordan Karmsund Havn kom inn i flyplasselskapet i 2018.
Havnen skjøt inn 15,1 millioner kroner gjennom Karmsund Lufthavn Invest.
Beslutningen ble tatt gjennom Havnerådet, der eierkommunene var representert, men investeringen ble ikke behandlet i de enkelte kommunestyrene.
Berdinesen viser også til KPMGs eierskapskontroll fra 2021, som kritiserte styringen rundt Karmsund Havns flyplassengasjement og konkluderte med at virksomheten lå utenfor selskapets daværende formål.
Dette er en problemstilling Radio Haugaland tidligere har omtalt.

– Modellen ble satt i gang av Høyre og Frp

Risanger understreker i sitt innlegg at flyplasshistorien ikke er en ren Høyre-historie, fordi flere partier senere har støttet satsingen.
Det er riktig at en rekke vedtak har hatt bred politisk støtte.
Men Berdinesen peker på hvor modellen startet.
Tjenestekonsesjonsordningen ble etablert under Solberg-regjeringen, med Høyre og Frp ved regjeringsmakten.
Haugesund ble valgt ut som prøveprosjekt.
I 2019 tok Lufthavndrift over driften fra Avinor.
Sju år senere går driften tilbake til Avinor.
– Selskapet klarte det ikke, skriver Berdinesen.

Pandemien forklarer ikke alt

Risanger peker på koronapandemien som en vesentlig årsak til problemene.
Det var utvilsomt en dramatisk belastning for flybransjen.
Men Berdinesen mener pandemien ikke kan forklare hele kollapsen.
Han viser til at Lufthavndrift mottok store statlige støttebeløp under pandemien, og at selskapet fortsatt gikk med underskudd etter at trafikken hadde tatt seg opp igjen.
Han trekker også fram at passasjertallet var høyere før Lufthavndrift overtok enn det var i 2025.
Dermed mener han at argumentet om at lokal drift i seg selv har skapt den sterke flyplassen, ikke holder.

Avinor måtte til slutt holde modellen flytende

Nye opplysninger Radio Haugaland publiserte denne uken gjør også det politiske oppgjøret mer aktuelt.
Avinor har bekreftet at Lufthavndrift siden juni ikke har betalt den ordinære månedsleien på rundt 1,6 millioner kroner.
Avinor har akseptert dette for å hindre driftsavbrudd fram til overtakelsen.
Tidligere har Avinor også forskuttert kostnader til reasfaltering av rullebanen og gitt betalingsutsettelser.
Dermed ble det til slutt staten – gjennom Avinor – som måtte holde den lokale modellen flytende fram mot avviklingen.

Kritikerne ble møtt med irritasjon

Det gjør også behandlingen av de politiske kritikerne relevant.
Robin Hult (Ap), Berdinesen og andre politikere i Karmøy advarte over tid mot å tilføre mer offentlig kapital.
De stilte spørsmål ved hvorfor Karmsund Havn fortsatt var inne, hvorfor vedtaket om ny eierstruktur ikke ble fulgt og hvorfor kommunene skulle ta stadig større økonomisk risiko.
I juni 2025 gikk Haugesund-politiker Harald Lønning (H) hardt ut mot Karmøy.
Han fryktet at et flertall skulle bli «lurt» til å stemme mot videreføring av selskapsmodellen og spurte:
– Hva i all verden holder de på med?
I dag er millionene tapt og Avinor overtar.

45,1 millioner er også velferdspenger

Argumentet fra flere Haugesund-politikere er at verdien av flyplassen ikke kan måles gjennom resultatregnskapet til Lufthavndrift.
Det er riktig.
Men det besvarer heller ikke spørsmålet om hvorfor offentlig kapital skulle brukes på akkurat denne driftsmodellen.
45,1 millioner kroner er ikke abstrakte regnskapstall.
Det er verdier som tilhørte kommunene og kommunalt eide selskaper.
Penger som kunne blitt stående i kraftselskapet.
Penger Karmsund Havn kunne brukt på havneinvesteringer.
Og penger kommunene kunne disponert til andre formål.

– Innbyggerne har krav på regnskapet

Berdinesen mener derfor at tidspunktet ikke er kommet for å takke og gå videre.
Tvert imot.
– Innbyggerne på Haugalandet har krav på et skikkelig regnskap før noen takker for satsingen på deres vegne, skriver han.
Det er også spørsmålet politikerne nå må forholde seg til:
Skal tapet på minst 45,1 millioner kroner først og fremst omtales som prisen for en modig regional satsing?
Eller bør det utløse en grundig gjennomgang av hvem som tok beslutningene, hvilket beslutningsgrunnlag de hadde – og hvorfor advarslene ikke ble tatt på større alvor?
For det er fullt mulig å mene at Haugesund lufthavn er avgjørende for regionen – og samtidig kreve svar på hvorfor fellesskapet tapte titalls millioner kroner på selskapet som i sju år fikk drive den.