Sommeren som forsvant: Haugalandet og Sunnhordland har havnet i Vestlandets kalde værfelle

Mens store deler av Østlandet og Sørlandet har badet i hetebølger med temperaturer mellom 25 og 30 grader, har sommeren på Haugalandet og i Sunnhordland vært preget av kjølig luft, lavtrykk og regn. Statistikken viser at regionen knapt har hatt sommerdager, og juli ga ikke én eneste dag med temperatur over 20 grader.

Været: Mange har spurt det samme denne sommeren: Hvor ble det egentlig av sommeren?

Svaret ligger flere kilometer over hodene våre.

Meteorologene peker på at jetstrømmen gjennom store deler av sommeren har ligget slik at Vestlandet gang på gang har fått besøk av lavtrykk fra Atlanteren, samtidig som kald luft fra nord og nordvest er blitt trukket ned mot norskekysten.

Resultatet har vært en markant værkontrast mellom landsdelene.

Mens Sørlandet og Østlandet flere ganger har opplevd hetebølger med temperaturer godt over 25 grader, har Vestlandet blitt liggende på «feil side» av jetstrømmen med skyer, regn, vind og temperaturer som ofte har stoppet på 14–18 grader.

Bare to sommerdager

For Haugalandet har sommeren vært spesielt beskjeden.

Ved Haugesund lufthavn Karmøy er det så langt denne sommeren registrert kun to dager med temperatur over 20 grader – den meteorologiske grensen for en sommerdag.

Ingen av disse kom i juli.

Det betyr at hele juli passerte uten én eneste sommerdag på målestasjonen ved flyplassen – noe mange nok også har kjent på kroppen.

I stedet har måneden vært dominert av kjølige dager, mye skyer og gjentatte regnbyger.

Juli ble kaldere enn normalt

Meteorologisk institutt har allerede slått fast at juli ble kaldere enn normalen i store deler av Sør-Norge.

For Vestlandet som region endte måneden 0,4 grader under normalen, mens Østlandet lå hele 1,1 grader under normalen som følge av en kjølig avslutning på måneden.

Selv om temperaturavviket på papiret kan virke lite, skjuler gjennomsnittet store forskjeller.

Innlandet på Østlandet rakk flere lange perioder med temperaturer opp mot 30 grader tidligere på sommeren.

Vestlandskysten fikk derimot langt færre varmeperioder og betydelig flere dager med nordvestlig luft, skyer og regn.

Vestlandet havnet i den kalde lommen

Forklaringen ligger i jetstrømmen – de kraftige vindbåndene høyt oppe i atmosfæren som styrer hvor høytrykk og lavtrykk beveger seg.

Gjennom store deler av sommeren har jetstrømmen lagt seg slik at høytrykkene har etablert seg lenger øst i Skandinavia og over kontinentet.

Da har varm luft strømmet inn over Østlandet og Sørlandet.

Vestlandet har samtidig blitt liggende vest for høytrykkene, der lavtrykkene fra Atlanteren har fått fri bane inn mot kysten.

Bak lavtrykkene har det flere ganger strømmet inn kald polarluft fra nordvest.

Resultatet har vært en klassisk vestlandssommer – men kjøligere enn mange hadde håpet på.

Mye regn på Vestlandet

Den samme værtypen har også gitt mye nedbør.

Historisk viser Meteorologisk institutt at når denne værtypen dominerer, er det særlig Rogaland og Vestlandet som får de største nedbørsmengdene.

Blant de våteste målestasjonene har flere ganger stasjoner i Rogaland og på Vestlandet ligget helt i toppen med langt over normal nedbør.

Lokalt på Haugalandet og i Sunnhordland har det riktignok vært store forskjeller, men mange har opplevd at regnbygene har kommet tett, ofte flere dager på rad.

Stor kontrast til Sør- og Østlandet

Kontrasten til andre deler av landet har vært betydelig.

Mens vestlendingene har lett etter glimt av sol mellom regnbygene, har deler av Sørlandet og Østlandet hatt flere heteperioder med temperaturer mellom 25 og 30 grader.

Mange steder har badevannet blitt rekordvarmt, og skogbrannfaren har tidvis vært høy.

På Vestlandet har utfordringen i stedet vært å finne en dag uten regn.

Sesongvarselet traff dårlig lokalt

Det spesielle er at Meteorologisk institutts sesongvarsel før sommeren faktisk pekte mot en varmere enn normal sommer også på Vestlandet.

For Vestlandet og Trøndelag var sannsynligheten for en varmere sesong beregnet til rundt 60 prosent.

Lokalt har imidlertid værmønsteret utviklet seg annerledes.

Vedvarende lavtrykksbaner og den ugunstige plasseringen av jetstrømmen har gjort at Vestlandskysten gjentatte ganger har fått kald luft og ustabilt vær, mens høytrykkene har etablert seg lenger øst.

Ingen tegn til langvarig sommervarme

Værprognosene for den kommende uken gir foreløpig liten grunn til å pakke bort regnjakken.

Både Sildajazz i Haugesund og Sus & Dus i Odda ser ut til å starte med skiftende vær, temperaturer rundt 16–18 grader og flere regnbyger.

Det betyr at sommeren 2026 foreløpig fortsetter i samme spor som resten av sesongen.

For mange på Haugalandet og i Sunnhordland vil den trolig bli husket som sommeren da solen stort sett skinte på resten av landet – mens Vestlandet ble liggende igjen under skyene.