Nytt tips i Birgitte Tengs-saken: – Opplysningene er så spesielle at politiet må sjekke dem

Aron Jahnsen i «Nabovarsel Norge» sier han har mottatt nye og svært konkrete opplysninger om en person som kan knyttes til det fortsatt uoppklarte drapet på Birgitte Tengs. Han varsler nå at informasjonen skal overleveres til politiet.

Birgitte-saken: Birgitte Tengs ble funnet drept på Karmøy 6. mai 1995. Mer enn 31 år senere er drapet fortsatt uoppklart etter to omfattende straffesaker som begge endte med frifinnelse.

Nå opplyser Jahnsen at han har fått et nytt tips som han mener er så alvorlig og spesielt at politiet må undersøke opplysningene.

I et intervju med Radio Haugaland forteller han at saken startet med en telefon fra en kilde. Kilden fortalte om en mann som angivelig skal ha opptrådt upassende overfor barn, og hevdet samtidig at denne mannen sto bak drapet på Birgitte Tengs.

Dette er foreløpig en påstand fra en kilde og ikke dokumentert informasjon om hvem som drepte Tengs. Mannen som omtales må derfor ikke betraktes som mistenkt i strafferettslig forstand med mindre politiet selv gir ham en slik status.

– Den kilden jeg har snakket med har gitt meg så mye informasjon som jeg ikke kan sitte bare med, sier Jahnsen i intervjuet.

Vil gå til politiet

Jahnsen opplyser at han har snakket med kilden flere ganger etter den første telefonsamtalen. Han sier også at opplysningene skal ha blitt diskutert med andre personer han har kontakt med.

Det er summen av informasjonen som gjør at han nå ønsker å bringe saken videre til politiet.

– Disse opplysningene er veldig spesielle, og de må politiet sjekke ut, sier han.

Jahnsen understreker samtidig at det er politiet, ikke ham selv, som eventuelt må gjennomføre avhør og etterforske tipset.

Hevder mannen aldri er DNA-testet

Et sentralt element i tipset er påstanden om at mannen det gjelder ikke tidligere skal ha vært ordentlig undersøkt i forbindelse med Tengs-saken.

Ifølge Jahnsen skal mannen verken ha blitt avhørt eller DNA-testet. Det blir også opplyst at mannen selv skal ha sagt at han ikke kjente Birgitte Tengs.

Radio Haugaland har på nåværende tidspunkt ikke uavhengig dokumentasjon som bekrefter disse opplysningene. At en person ikke tidligere skal ha blitt avhørt eller DNA-testet, er heller ikke i seg selv et holdepunkt for at vedkommende har hatt noe med drapet å gjøre.

Birgitte-drapet fortsatt uløst – Historien

Tipset kommer i en sak som har vært gjennom flere omfattende etterforskningsrunder og to svært omtalte rettsprosesser.

Birgitte Tengs var 17 år gammel da hun ble drept natt til 6. mai 1995. Hun ble funnet på Gamle Sundsveg, like ved hjemmet sitt på Karmøy.

Saken utviklet seg til en av de mest omtalte kriminalsakene i norsk historie.

Fetteren først dømt – deretter frifunnet

Nesten to år etter drapet ble Birgittes fetter pågrepet og siktet. Under avhør tilsto han drapet, men trakk senere tilståelsen tilbake.

Han ble dømt for drapet i Karmsund herredsrett, men i 1998 ble han frifunnet for straffekravet i Gulating lagmannsrett. Samtidig ble han dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre.

Den kombinasjonen førte til en langvarig juridisk kamp.

I 2003 slo Den europeiske menneskerettsdomstolen fast at Norge hadde krenket fetterens rettigheter etter uskyldspresumsjonen. Han ble tilkjent 20.000 euro i erstatning for ikke-økonomisk skade og 4.500 euro til dekning av utgifter.

Først i 2022 ble den gamle erstatningsdommen mot fetteren opphevet.

Cold case-gruppen tok opp saken

Etter mange år uten noen løsning ble Tengs-saken på nytt gjennomgått med moderne etterforskningsmetoder. Kripos’ Seksjon for alvorlige og uløste saker – den såkalte Cold Case-gruppen – var involvert i arbeidet. Gruppen arbeider nettopp med gamle, alvorlige saker der nye metoder eller opplysninger kan gi nye muligheter.

I 2021 kom det dramatiske gjennombruddet: Johny Vassbakk ble siktet for drapet.

Samtidig opplyste politiet i oktober 2021 at Birgittes fetter var sjekket ut av saken.

DNA-funn ble sentralt

Et DNA-funn på Birgitte Tengs’ strømpebukse ble helt sentralt i den nye etterforskningen mot Vassbakk.

Saken gikk til Haugaland og Sunnhordland tingrett, som 6. februar 2023 enstemmig fant ham skyldig. Han ble dømt til 17 års fengsel og til å betale 600.000 kroner i erstatning til hver av Birgittes foreldre. Tingretten mente blant annet at DNA-beviset, sammenholdt med andre omstendigheter, beviste skyld utover rimelig tvil.

Vassbakk anket.

Før ankesaken ble det gjennomført ytterligere DNA-undersøkelser. Blant annet ble det rapportert om DNA fra minst to andre menn på strømpebuksen, noe som fikk betydning for diskusjonen om hvor sikkert DNA kunne knyttes til selve drapshandlingen.

Full frifinnelse i lagmannsretten

desember 2023 kom den neste dramatiske vendingen.

Gulating lagmannsrett frifant Johny Vassbakk for både drapet og erstatningskravet. Flertallet besto av fem dommere, mens to meddommere var uenige.

Lagmannsretten mente DNA-funnet ikke var tilstrekkelig til å slå fast at Vassbakk var gjerningsmannen.

Samtidig kom retten med uvanlig sterk kritikk av politiet og påtalemyndigheten. Flertallet mente etterforskningen hadde gått inn i en «bekreftelsesfelle», der opplysninger som talte mot hovedhypotesen ikke var blitt vurdert tilstrekkelig kritisk, mens andre opplysninger var blitt forsøkt tilpasset teorien om Vassbakk.

Riksadvokaten fant senere ikke grunnlag for å anke frifinnelsen til Høyesterett. Dermed var Vassbakk endelig frifunnet.

Ingen er dømt for drapet

Konsekvensen er at Birgitte Tengs-saken igjen står uten en domfelt gjerningsperson.

To menn har gjennom historien vært tiltalt og dømt i første instans for drapet. Begge er senere blitt frifunnet.

Birgittes fetter er sjekket ut av saken av politiet, mens Johny Vassbakk er rettskraftig frifunnet og skal behandles som uskyldig.

Dermed står spørsmålet som har fulgt Karmøy og Norge siden mai 1995 fortsatt ubesvart:

Hvem drepte Birgitte Tengs?

Det er i denne situasjonen de nye opplysningene fra «Nabovarsel» nå skal bringes til politiet. Hvor konkrete opplysningene er, om personen tidligere er vurdert i den enorme saksmengden, og om tipset vil føre til nye etterforskningsskritt, er foreløpig ikke kjent.

Saken har også fått fornyet oppmerksomhet i 2026. Advokat Arvid Sjødin, som i en årrekke representerte fetteren, har sammen med privatetterforsker Stig Eie fortsatt å arbeide med den 31 år gamle drapssaken og etterlyst nye tips.

For politiet vil et eventuelt nytt tips måtte vurderes mot et svært omfattende historisk etterforskningsmateriale og med erfaringene fra de tidligere rettsprosessene i bakhodet. Etter to frifinnelser – og lagmannsrettens kraftige kritikk av den siste etterforskningen – vil kravene til en åpen og etterprøvbar vurdering av alternative hypoteser stå særlig sentralt.