327 færre elever skal begynne på videregående – men antall klasser øker

Etter flere år med rekordstore ungdomskull snur utviklingen i Rogaland. Høsten 2027 ventes 327 færre elever å begynne på videregående skole. Likevel planlegger fylkeskommunen elleve flere klasser enn i inneværende skoleår. På Haugalandet er det fortsatt stor etterspørsel etter yrkesfag, men på lengre sikt kan elevtallet falle betydelig.

ROGALAND: Nye beregninger fra Rogaland fylkeskommune viser at ungdomskullene nå begynner å bli mindre. Det får konsekvenser for planleggingen av skoletilbudet for skoleåret 2027–2028.

Ifølge fylkeskommunens kalkyler ventes 327 færre elever å starte på Vg1 neste høst sammenlignet med årets skolestart.

Det legges derfor opp til ni færre klasser på Vg1 og Vg3. Samtidig øker behovet for klasser på Vg2, slik at det samlede antallet klasser blir elleve høyere enn dette skoleåret.

Årsaken er at de store elevkullene som allerede har begynt på videregående, skal videre i utdanningsløpet.

Stor etterspørsel etter yrkesfag

Nedgangen kommer etter flere år med kraftig vekst. Våren 2026 gikk det største ungdomskullet noensinne ut av grunnskolen i Rogaland.

Samtidig har stadig flere ungdommer valgt yrkesfag. Hele 58,6 prosent av søkerne til Vg1 hadde yrkesfag som førsteønske i 2026.

Elektro og datateknologi opplevde særlig sterk vekst, mens også teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk hadde stor etterspørsel.

Dette har ført til økt konkurranse om skoleplassene, og fylkeskommunen har opprettet en rekke nye yrkesfagklasser de siste årene.

Haugalandet kan miste 1.000 elevplasser på lengre sikt

På Haugalandet er utviklingen sammensatt.

Fylkeskommunens skolebruksplan viser at skolene i nordfylket fortsatt har kapasitetsutfordringer innen yrkesfag. Dette gjelder blant annet tilbud som krever spesialutstyr og verksteder.

Ved Karmsund videregående skole i Haugesund arbeides det med å utnytte kapasiteten bedre. Fylkeskommunen leier også lokaler for å dekke behovet.

På lengre sikt er bildet annerledes. Ifølge skolebruksplanen kan behovet for videregående elevplasser i Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira, Etne og Sveio bli redusert med rundt 1.000 fram mot skoleåret 2040–2041.

Prognosene innebærer ikke at det allerede er vedtatt å redusere skoletilbudet tilsvarende.

Færre elever kan gi økonomiske utfordringer

Selv om elevtallet etter hvert faller, betyr det ikke nødvendigvis at fylkeskommunens utgifter reduseres tilsvarende.

I budsjettforslaget for 2027 advarer fylkesdirektør Gunn Claire Westad om at mindre ungdomskull kan føre til dårligere utnyttelse av skoler og undervisningsressurser.

– Det er krevende, om ikke umulig, å opprettholde dagens høye utnyttelse av arbeidskraft og lokaler, sier Westad.

Samtidig har den nye opplæringsloven gitt flere elever utvidede rettigheter til å fullføre utdanningen. Det kan øke behovet for undervisning selv om det blir færre ungdommer.

Skolefordelingen avgjøres senere

Det er foreløpig ikke avklart hvordan de varslede klasseendringene vil fordele seg mellom de enkelte videregående skolene.

Fylkeskommunen legger normalt fram forslag til tilbudsstruktur i desember. Da blir det tydeligere hvilke utdanningsprogrammer og skoler som får flere eller færre klasser.

I vurderingene skal fylkeskommunen blant annet ta hensyn til elevgrunnlaget, ungdommenes ønsker, tilgjengelige læreplasser og arbeidslivets behov.

Dermed kan det bli endringer i skoletilbudet også på Haugalandet, selv om det samlede antallet klasser i Rogaland øker neste skoleår.