Vil gjøre det enklere og billigere å bygge boliger – kan få betydning for Haugalandet

Fremskrittspartiet vil kutte byggekrav, fjerne eiendomsskatten og gjøre det enklere for unge å få boliglån. Partiets 22 forslag får bred støtte fra byggebransjen, som mener boligbyggingen i Norge er på et kritisk lavt nivå. Regjeringen svarer at arbeidet allerede er i gang.

BOLIG: Boligbyggingen i Norge har falt kraftig de siste årene, og nå øker presset på politikerne for å gjøre det enklere å bygge nye boliger. Endringer i regelverket vil også kunne få betydning for boligprosjekter i Haugesund, Karmøy, Tysvær og resten av regionen.

Fremskrittspartiet har fremmet 22 forslag på Stortinget som skal redusere byggekostnadene, korte ned saksbehandlingstiden og gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet.

Flere sentrale organisasjoner, blant dem Norsk Eiendom, Norske Boligbyggelags Landsforbund, USBL og Huseierne, gir sin støtte til forslagene.

– Vi må slutte å prate og faktisk handle, er budskapet fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp), som omtaler forslagene i et intervju med E24.

Vil fjerne krav som gjør boligene dyrere

Frp mener omfattende statlige reguleringer og tekniske krav har bidratt til at det er blitt unødvendig kostbart å bygge boliger i Norge.

Partiet vil blant annet forenkle byggtekniske forskrifter, gi kommunene større myndighet i byggesaker og begrense statlige myndigheters muligheter til å overprøve lokale vedtak.

Forslagene innebærer også å redusere kostnadene som pålegges utbyggere i forbindelse med offentlig infrastruktur.

Frp ønsker dessuten å fjerne kommunenes adgang til å kreve eiendomsskatt.

For kommuner på Haugalandet kan endringene få betydning både for kommunal planlegging, utbyggingsprosjekter og eiendomsskatteinntekter.

Vil gjøre det lettere for unge å kjøpe bolig

Et annet sentralt forslag er å oppheve utlånsforskriften og gi bankene større ansvar for å vurdere hvem som kan få boliglån.

I dag er hovedregelen at boligkjøpere må stille med minst ti prosent egenkapital.

Frp mener dagens reguleringer gjør det vanskeligere for unge med vanlig inntekt å etablere seg på boligmarkedet.

Partiet ønsker også å styrke BSU-ordningen, øke skattefradraget og innføre lettelser i dokumentavgiften for førstegangskjøpere.

Regjeringen advarer imidlertid mot å fjerne egenkapitalkravet helt.

– Vi har senket egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent, men vi skal ikke lokke ungdommen inn i gjeldsfellen, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til E24.

Boligbyggingen langt under tidligere nivåer

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble gitt igangsettingstillatelser til 20.184 nye boliger i Norge i 2025.

Det var riktignok en økning fra året før, men fortsatt betydelig lavere enn i perioden før nedgangen i byggeaktiviteten.

I 2021 ble det gitt tillatelser til over 30.000 boliger.

De siste tallene fra september 2026 viser at det er gitt igangsettingstillatelser til 20.319 boliger de siste tolv månedene. Det er en økning på 5,6 prosent fra foregående tolvmånedersperiode, men fortsatt et lavt nivå historisk sett.

Utviklingen har også rammet byggenæringen i Rogaland og Vestland.

I Rogaland økte riktignok antallet igangsettingstillatelser fra 1.981 i 2024 til 3.083 i 2025, mens Vestland hadde en økning fra 1.610 til 2.374.

Begge fylkene hadde imidlertid opplevd en kraftig nedgang i de foregående årene.

Kan få betydning for lokale byggeprosjekter

På Haugalandet vil enklere planprosesser og lavere byggekostnader kunne gjøre flere boligprosjekter økonomisk gjennomførbare.

Høye byggekostnader, finansieringsutgifter og lang behandlingstid kan være avgjørende for om utbyggere velger å sette i gang nye prosjekter.

Samtidig kan et større boligtilbud på sikt bidra til å dempe prispresset og gjøre det lettere for unge familier å etablere seg i regionen.

Hvor stor effekt forslagene faktisk vil få lokalt, avhenger blant annet av etterspørselen etter boliger, finansieringskostnadene og hvilke endringer Stortinget eventuelt vedtar.

Regjeringen mener arbeidet er i gang

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran mener Frp kommer sent på banen.

– Velkommen etter, vi er godt i gang, sier statsråden til E24.

Han viser til at en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe tidligere har lagt fram 72 forslag for å få fart på boligbyggingen.

Ifølge ministeren er over 40 av disse allerede avklart, igangsatt eller gjennomført.

Regjeringen har som mål at det skal settes i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030, regnet fra 2025.

Byggebransjen mener imidlertid at tiltakene gjennomføres for sakte.

Administrerende direktør Maria Hermansdatter Hoff i Boligprodusentene understreker at mange av forslagene kan gjennomføres uten nye utredninger.

Hun mener raskere plan- og byggesaksbehandling er blant de viktigste grepene for å få opp aktiviteten.

Stortinget skal behandle forslagene

Frps forslag ble fremmet 20. mai av stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun.

Kommunalkomiteen arbeider nå videre med saken etter å ha mottatt innspill fra byggebransjen.

Ifølge Wiborg kan forslagene komme til votering i Stortinget om rundt en måned.

Utfallet vil kunne få betydning for både boligkjøpere, kommuner og byggenæringen på Haugalandet og i Sunnhordland.

Kilder: E24, Stortinget og Statistisk sentralbyrå (SSB).