Vi teller milliardene vi gir til Ukraina – men ikke milliardene vi har tjent

Norge har gitt betydelig støtte til Ukraina. Men samtidig har den norske staten fått ekstraordinære olje- og gassinntekter som følge av energikrisen i Europa. Finansdepartementet har beregnet en merinntekt på hele 1.270 milliarder kroner i bare to år, sammenlignet med et historisk gassprisnivå. Et nyere anslag peker mot enda større beløp. Likevel får denne siden av regnestykket forholdsvis liten oppmerksomhet.

KRONIKK: I forrige uke var Norges støtte til Ukraina igjen tema i debatten på NRK. Hvor mye skal vi bidra med? Hvor lenge skal støtten fortsette? Og hvor store økonomiske forpliktelser kan Norge påta seg?

Det er viktige spørsmål. Men det finnes også et annet spørsmål som fortjener en sentral plass i diskusjonen:

Hvor mye har Norge egentlig tjent på de ekstraordinære energiprisene etter Russlands invasjon av Ukraina?

Svaret er at det dreier seg om enorme beløp. Og forskjellen mellom hva Norge har fått inn og hva vi har gitt videre, er betydelig.

Milliardinntektene som eksploderte

Før Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, hadde Norge allerede en svært lønnsom petroleumsnæring.

I 2021 var statens netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten 287,5 milliarder kroner.

Året etter steg beløpet til hele 1.285 milliarder kroner. I 2023 fikk staten inn ytterligere 978 milliarder kroner.

Også etter den mest ekstreme prisperioden fortsatte de store inntektene. I 2024 var netto kontantstrøm 702 milliarder kroner og i 2025 664 milliarder.

Ifølge [Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statlige-finanser/statistikk/statsregnskapets-inntekter-og-utgifter) mottok staten dermed **3.629 milliarder kroner fra petroleumsvirksomheten i perioden 2022–2025**.

For 2026 anslår regjeringen ytterligere rundt 671 milliarder kroner.

Det bringer de samlede petroleumsinntektene for årene 2022–2026 opp i omtrent 4.300 milliarder kroner.

Dette er riktignok ikke et mål på krigsfortjenesten. Norge ville hatt store olje- og gassinntekter også uten krigen. Men tallene illustrerer hvor dramatisk inntektsnivået har endret seg.

Finansdepartementet beregnet 1.270 milliarder ekstra

I november 2024 kom et oppsiktsvekkende svar fra Finansdepartementet.

På spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne beregnet departementet hva statens inntekter ville vært dersom gassprisene i 2022 og 2023 hadde ligget på gjennomsnittsnivået fra 2017 til 2021.

Resultatet var en beregnet forskjell på:

• 992 milliarder kroner i 2022
• 278 milliarder kroner i 2023.

Til sammen 1.270 milliarder kroner i ekstra påløpte statlige inntekter.

Regnestykket ble blant annet omtalt av [NTB og Aftenposten](https://www.aftenposten.no/okonomi/i/pP9WeV/finansdepartementet-norge-tjente-1270-milliarder-kroner-ekstra-paa-gass-i-2022-og-2023).

Det er viktig å understreke at Finansdepartementet ikke har fastslått at hele dette beløpet utelukkende skyldes krigen. Beregningen viser forskjellen mellom faktiske priser og et valgt historisk prisnivå. Andre markedsforhold påvirket også prisene.

Men Russland reduserte gasseksporten til Europa, og invasjonen forsterket energikrisen dramatisk. Norske produsenter ble blant de økonomiske mottakerne av prisøkningen.

Vi kjenner altså størrelsesordenen på en viktig del av merinntektene, selv om den nøyaktige krigseffekten ikke lar seg isolere.

Nordea: Opptil 3.000 milliarder kroner

I januar 2026 presenterte Nordeas investeringsdirektør Robert Næss et enda høyere anslag.

Han beregnet at Norge hadde hatt rundt **3.000 milliarder kroner i ekstra inntekter i perioden 2021–2025**, og knyttet en vesentlig del av økningen til Ukraina-krigen.

Næss sammenlignet inntektene i femårsperioden 2016–2020 med perioden 2021–2025.

Gassinntektene steg fra 926 til 3.735 milliarder kroner, mens oljeinntektene økte fra 1.131 til 2.414 milliarder kroner. I beregningen knyttet han 80 prosent av merinntektene fra gass og halvparten av merinntektene fra olje til krigen. Han viste også til verdiøkningen i Kongsberg Gruppen.

Tallene ble først omtalt i [Stavanger Aftenblad 17. januar 2026](https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/oEAvjm/norge-har-tjent-3000-milliarder-kroner-paa-ukraina-krigen).

Det er samtidig en viktig forskjell mellom dette anslaget og Finansdepartementets beregning. Nordeas regnestykke omfatter en bredere økonomisk verdiskaping, bruker en annen sammenligningsperiode og inkluderer 2021, før fullskalainvasjonen.

De 3.000 milliardene kan derfor ikke uten videre behandles som ekstra skatteinntekter til staten eller som et dokumentert resultat av krigen alene.

Likevel peker begge beregningene mot det samme grunnleggende forholdet: Energikrisen har gitt Norge et ekstraordinært økonomisk løft.

Hvor mye har vi gitt tilbake?

Norge har utvilsomt vært en betydelig bidragsyter til Ukraina.

Ifølge statsregnskapet hadde Norge gitt 137,8 milliarder kroner i støtte i perioden 2022–2025.

I 2026 er det bevilget ytterligere 85 milliarder kroner, fordelt på 70 milliarder til militær støtte og 15 milliarder til sivile og humanitære formål.

Regjeringen foreslår også 85 milliarder kroner i 2027.

Dersom vi legger sammen støtten som er rapportert gitt frem til utgangen av 2025, bevilgningen i 2026 og forslaget for 2027, kommer vi til rundt **308 milliarder kroner**.

Dette er en kombinasjon av historisk støtte og fremtidige budsjettrammer, ikke et beløp som allerede er utbetalt.

Den samlede foreslåtte rammen for Nansen-programmet i perioden 2023–2030 er på 344,5 milliarder kroner.

Til sammenligning tilsvarer Finansdepartementets beregnede merinntekter fra gass i bare 2022 og 2023 mer enn fire ganger summen av faktisk støtte frem til 2025 og de to årsbeløpene på 85 milliarder kroner.

Det betyr ikke at Norge har tjent fire ganger så mye på selve krigen som landet har gitt. Beregningsmetodene og tidsperiodene er ulike.

Men størrelsesforholdet er likevel verdt å diskutere.

Norge ble anklaget for å være krigsprofitør

Debatten om Norges ekstraordinære inntekter er ikke ny.

Allerede i mai 2022 gikk Polens daværende statsminister Mateusz Morawiecki offentlig ut mot Norge.

Han mente det var urimelig at et lite og rikt land kunne få så enorme ekstrainntekter samtidig som Ukraina ble ødelagt og europeiske land slet med energiregningene.

Morawiecki oppfordret Norge til å dele mer av overskuddet med dem som ble hardest rammet av krigen.

Kritikken vakte oppsikt internasjonalt.

Senere samme år skrev den amerikanske tankesmien German Marshall Fund en analyse om Norges ekstraordinære gassinntekter og spørsmålet om større økonomiske bidrag til gjenoppbyggingen av Ukraina.

Også den franske avisen Le Monde tok opp anklagene om norsk krigsprofitt i januar 2025.

Dette viser at spørsmålet ikke bare er en intern norsk budsjettdebatt. Det handler også om hvordan andre europeiske land oppfatter Norges rolle.

Men Norge har også en annen side av saken

Det finnes gode argumenter mot å fremstille Norge som en nasjon som bevisst utnytter krigen.

Norske myndigheter fastsetter ikke de internasjonale olje- og gassprisene. Norge har heller ikke skapt energikrisen.

Tvert imot har økt norsk gassleveranse bidratt til å redusere Europas avhengighet av Russland.

Energiprisene begynte dessuten å stige allerede i 2021, og økte kostnader til energi og andre varer har også rammet norske husholdninger og virksomheter.

Det er også et viktig poeng at petroleumsinntektene overføres til Statens pensjonsfond utland. De er ikke automatisk disponible for nye utgifter utenfor det ordinære statsbudsjettet.

Norge er dessuten blant landene som gir mest Ukraina-støtte sett i forhold til økonomiens størrelse. I 2025 var Norge ifølge Finansdepartementet den største bidragsyteren målt per innbygger og som andel av BNP.

Dette er relevante motargumenter.

Men de opphever ikke det økonomiske faktum at Norge har mottatt ekstraordinære inntekter samtidig som mange av våre europeiske samarbeidspartnere har båret store kostnader.

Hvorfor får vi ikke et fullstendig regnskap?

Da finansminister Jens Stoltenberg i februar 2025 ble spurt om departementet hadde tilsvarende beregninger for senere år, var svaret nei.

Han begrunnet dette med at det var vanskelig å beregne hvordan gassprisene ville utviklet seg uten krigen, og at et historisk gjennomsnitt ble et stadig dårligere sammenligningsgrunnlag.

Den metodiske innvendingen er forståelig.

Men det burde fortsatt være mulig å legge frem flere alternative scenarier som belyser hvor store ekstraordinære inntekter Norge har hatt, og hvor mye av dem som kan knyttes til energikrisen.

På den måten ville det være enklere for offentligheten å vurdere både den økonomiske kapasiteten og de politiske prioriteringene.

Et spørsmål om åpenhet og ansvar

Når Norge diskuterer støtten til Ukraina, er det naturlig å være opptatt av hva pengene koster oss.

Men debatten blir ufullstendig dersom vi ikke samtidig diskuterer hvilke inntekter Norge har mottatt som følge av de samme internasjonale omveltningene.

Russlands invasjon har påført Ukraina enorme menneskelige lidelser og økonomiske ødeleggelser. For europeiske land har energikrisen betydd økte kostnader, svakere økonomi og store belastninger.

For Norge har den samme utviklingen også gitt ekstraordinære olje- og gassinntekter.

Dette innebærer ikke at det finnes en enkel matematisk fasit for hvor mye Norge skal bidra med. Støtten må vurderes ut fra Ukrainas behov, Norges sikkerhetsinteresser, økonomiske bæreevne og andre forpliktelser.

Men størrelsen på de ekstraordinære inntektene hører hjemme i den vurderingen.

Vi diskuterer gjerne om 85 milliarder kroner i året er mye eller lite.

Da bør vi også kunne diskutere hva det betyr at Finansdepartementet har beregnet 1.270 milliarder kroner i ekstra statlige gassinntekter sammenlignet med et historisk prisnivå – bare i krigens to første år.

For en opplyst debatt om hva Norge gir til Ukraina, må vi også våge å snakke om hva Norge har fått inn.