Venstre krever klart mål for hydrogensatsingen – Aasland sier nei

Natur og miljø: – Jeg kommer ikke til å sette et slikt mål akkurat nå, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.

En rekke land, deriblant Sverige og Danmark, har satt klare mål for sin hydrogensatsing i tida framover. Danmarks ambisjon er å produsere 4–6 gigawatt grønt hydrogen fram mot 2030, noe som kan gi kutt i CO2-utslippene på mellom 2,5 og 4 millioner tonn.

Men produksjon av grønt hydrogen, som har null utslipp i begge ender, er svært kraftkrevende.

– Vi har vært inne i en kraftkrise og er fremdeles i en anstrengt situasjon. Vi trenger å bygge ut mer nett og mer fornybar energiproduksjon, påpeker Aasland.

– Som resten av Europa må det settes et mål for produsert hydrogen innen 2030 med en plan for hvordan målet skal nås og tilhørende virkemidler for å dra satsingen i gang. Venstre har foreslått dette flere ganger, sier han.

– Alle vet at hydrogen krever sterk politisk vilje med store ressurser over tid. Nå er det avgjørende å få opp tempoet for både bruk og produksjon av hydrogen i Norge, sier Elvestuen, som mener regjeringen viser manglende vilje.

– Vi må kunne gjennomføre det vi sier. Er det noe jeg vil bli husket for, så er det at jeg gjennomførte det jeg sa, sier han.

Onsdag ble det også kjent at 2 milliarder kroner som skulle gis som Enova-støtte til en rekke hydrogenprosjekter innen skipsfarten, er blitt stående ubrukt. Trass i at staten dekker halvparten av kostnadene ved å få skip over fra fossilt drivstoff til hydrogen, blir regningen for høy for rederiene.

– Det er opplagt at staten må ta en større del av regningen for å komme i gang med bruk av hydrogen i Norge, mener Elvestuen.

I budsjettforhandlingene med regjeringen fikk SV gjennomslag at dette skulle være på plass i 2023.

– Hydrogen og ammoniakk er nødvendig for å kutte utslippene, og bygge ny norsk eksportindustri. Uten differansekontrakter kommer vi aldri i gang. Nå må regjeringen komme ut av startblokka og levere, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Der er en tafatt strategi, mener energi- og miljøpolitisk talsperson i Venstre Ola Elvestuen.

– Jeg vil ha kontroll på kraftproduksjonen og kraftforsyningen først, så kan vi diskutere målsettinger, repliserer Aasland – som ikke vil love noe han ikke vet om han kan holde.

Blant tiltakene næringen ønsker seg, er såkalte differansekontrakter, der staten subsidierer prisforskjellen mellom hydrogen og fossilt drivstoff. For foreløpig er hydrogen langt dyrere enn bensin og diesel.

(©NTB)