Venter lysere tider og lover folk bedre råd

Økonomi og næringsliv: Riktignok har svenskene litt lavere rente enn oss, men de har også høyere arbeidsledighet, lavere lønnsvekst og dårligere råd, ifølge de makroøkonomiske størrelsene som danner bakteppet for møtet mellom de nordiske finansministrene i Stockholm onsdag. De aller fleste av tallene er positive i norsk favør, sammenlignet med Sverige.

– Siden forrige finansministermøte i fjor har vi hatt det krevende i Norge, men i Sverige har det virkelig vært røft. Der har kjøpekraften falt mye mer enn her, og ledigheten er mye høyere. En gjennomsnittlig industriarbeider i Sverige har dessuten et helt annet lønnsnivå enn vi har i Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.

Og til tross for at den svenske styringsrenta ligger på 3,75 prosent – mot den norske på 4,5 prosent – er forbruket til husholdningene lavere i Sverige enn i Norge. Det hører imidlertid til bildet av forbrukertilliten er svakere i Norge. Det betyr at norske husholdninger ser mer pessimistisk på framtida enn sine naboer i Sverige.

Men det har de tilsynelatende ingen grunn til, ifølge finansministeren. Utsiktene er gode til lyse sommernetter og en litt mindre bekymringspreget hverdag, mener han.

Den blir i så fall den største økningen i kjøpekraft på over ti år.

– For mange blir denne lønnsveksten realisert først til høsten, når de lokale forhandlingene er gjennomført. Da vil også de som kanskje har merket den høye prisveksten de siste årene mest, barnefamiliene, få ytterligere lettelser gjennom reduserte barnehagepriser og enda ett år med gratis kjernetid på aktivitetsskolen, sier finansministeren.

Den varslede økningen på 10 prosent i studiestøtten trer også i kraft over sommeren, påpeker Vedum, før han ramser opp det regjeringen har gjort med pensjonsnivå, bostøtteordning og innretningen på strømstøtten.

– Nå ser vi at det vi har jobbet veldig hardt for, begynner å skje, sier Vedum.

– Mye skyldes den politikken vi har ført, og de valgene vi har tatt. Vi tok mange tøffe valg høsten 2022 som skapte mye debatt. Da var vi redde for høy arbeidsledighet. Det hjelper ikke med gode lønnsoppgjør hvis du ikke har en jobb. Men der er vi altså ikke, sier Vedum.

Han peker blant annet på at strømstøtten hjalp mange med å håndtere en kritisk kostnadssituasjon da energiprisene skjøt i været. Regjeringen har også økt barnetrygden og satt inn kraftigere økonomiske hjelpetiltak for folk med dårlig råd enn kollegaene i nabolandene, framholder han.

Det er tilsynelatende knapt en mørk sky på Vedums horisont. Han oppgir rystelser som påføres oss utenfra som den største risikoen.

– Den største X-faktoren nå er om det skulle skje noe dramatisk i krigen. Men også i den sammenhengen ser det bedre ut nå vinteren 2022. Økonomien er bedre rustet, og vi er ikke så avhengig av import av matvarer og innsatsfaktorer. Vi har bedre kontroll og større muskler til å håndtere dette nå, sier Vedum.

Vedum peker nemlig på at vi ligger an til en lønnsvekst på rundt 5,2 prosent, samtidig som prisveksten er på vei nedover. Den skal ligge på 3,9 prosent for året som helhet, ifølge Finansdepartementets anslag. Det tilsier at folk kan vente seg en reallønnsvekst – altså det som er igjen når inflasjonen har tatt sitt – på rundt 1,3 prosent i år.

Men finansministeren og regjeringen har liten innvirkning på rentesettingen og pengepolitikken. Den er det Norges Bank som råder over med lovbestemt uavhengighet og basert på en lang rekke makroøkonomiske størrelser og utviklingsstrekk. Og størrelsen på lønnsoppgjørene skal politikerne helst holde seg langt unna, såfremt ikke partene i arbeidslivet kobler dem på.

(©NTB)