Stoltenberg: Vi lever i en skjebnetid

Krig og konflikter: Denne uka møtes 31 Nato-utenriksministre samt den svenske utenriksministeren i Oslo til uformelle samtaler i forkant av Nato-toppmøtet i Vilnius i juli.

– Vi møtes i en tid som er farligere og mer uforutsigbar enn det vi har opplevd på flere tiår, sa Stoltenberg da han tirsdag gjestet Den norske Atlanterhavskomité sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt.

– Stormaktsrivaliseringen er på frammarsj, Putins aggresjon mot Ukraina er den endelige slutten på den verden vi prøvde å bygge etter den kalde krigens slutt, sa Stoltenberg.

* Støtten til Ukraina og Ukrainas Nato-medlemskap

* Forsterke det kollektive forsvaret i Nato, herunder å gjøre det såkalte toprosentmålet langt mer forpliktende

* Kina og styrket samarbeid med stillehavslandene

Når det gjelder støtten til Ukraina, ser Stoltenberg ingen tegn til tretthet i giverviljen til Nato-landene. Det er sterk tverrpolitisk enighet i hele alliansen om å fortsette å støtte Ukraina, framholdt han.

– Det gleder ukrainerne, som kan være trygge på vår støtte, sa Stoltenberg, som forventer at det vil komme ytterligere støtteerklæringer til Ukraina under møtet i Oslo. Han sa også at den norske flerårige støtten gjennom Nansen-pakken er blitt lagt merke til.

Her er det ulike meninger, erkjenner Stoltenberg. Samtidig understreker han at Nato-landene er enige om tre ting, nemlig at Natos dør er åpne for nye medlemmer, at Ukraina kommer til å bli medlem, og at det er Natos medlemsland som bestemmer.

Det siste kan leses som et stikk til Putin.

– Det er Nato og Ukraina som skal bestemme når det skal skje. Ikke Moskva. Putin har ikke vetorett over Nato-utvidelser, sa Stoltenberg.

Ukraina ble invitert inn i Nato-varmen allerede i 2008. Siden har prosessen stått stille. Nå er uansett det mest akutte å sikre Ukrainas selvstendighet, framholder Stoltenberg.

– En forutsetning for å ha en meningsfylt diskusjon om dette, er at Ukraina overlever som en selvstendig demokratisk stat i Europa. Derfor er det mest akutte nå den militære støtten, sa Nato-sjefen videre.

I Vilnius skal premissene for det neste tiåret legges.

En ambisjon Stoltenberg håper det blir enighet om i Vilnius, er en langt sterkere forpliktelse på toprosentmålet.

– Vårt mål er å få en mye sterkere forpliktelse. Vi skal fortsatt ha to prosent. Men istedenfor noe vi strekker mot, må det bli et gulv. To prosent skal være et absolutt minimum i hva vi trenger å investere i forsvar, slår han fast.

Tre hovedsaker står på dagsordenen både i Oslo og Vilnius,

En vanskelig sak for Nato er hva slags svar Ukraina skal få på Nato-søknaden, som ble sendt av gårde i høst.

Siden 2014 har Nato vært gjennom en stor organisatorisk endring. Alliansen har gått fra store operasjoner ute til kollektivt forsvar hjemme, fra lav til høy beredskap og fra synkende til stigende forsvarsbudsjetter, framholder Stoltenberg.

(©NTB)