Særforbundene ble nektet mer makt på idrettstinget
Fordelingen av idrettstingets delegater har stått urørt siden 1996. Heller ikke i år ble kretsene og forbundene enige om en ny modell.
Sport: De to blokkene har 75 representanter hver. Forsøk på å endre sammensetningen har alltid vært et stridstema, og 2023-tinget var intet unntak.
Idrettsstyret foreslo å gi særforbundene 30 flere delegater og mer innflytelse, mens kretsene skulle forbli på dagens nivå. Forslaget var basert på en anbefaling fra et utvalg ledet av Alf Hildrum.
Saken rakk ikke å bli ferdigbehandlet på tingets åpningsdag. Voteringen ble gjort lørdag ettermiddag, og forslaget nådde akkurat ikke opp med et lovendrende flertall (to tredeler). Resultatet viste at 63,4 prosent sa ja.
Under debatten var det tendenser til frustrasjon på talerstolen.
– Jeg er skikkelig lei av å høre om tingsaken. Vi trenger å legge den bak oss, sa motorsportpresident Emilie Funderud Westbye.
Hadde den foreslåtte modellen blitt vedtatt, ville Norges Fotballforbund fått doblet sitt antall til åtte tingdelegater.
– Fire av 168 delegater er urimelig lite når vi organiserer 350.000 medlemmer. Dette vil ikke forskyve makten på noen radikal måte, men vil være et viktig signal som styrker Norges idrettsforbunds posisjon hos særforbundene, sa fotballpresident Lise Klaveness.
Hun fikk ikke viljen sin, men avstemningen viste at frontene ikke er like steile som før. Forslaget var få stemmer unna å bli banket gjennom.
I år er det 168 delegater på idrettstinget. Kretser og forbund utgjør 150 av disse, mens de 18 siste tilhører idrettsstyret (15) og utøverrepresentantene (3).
(©NTB)
