Lokalt
Rogaland får bare 25,9 millioner til skredsikring – Vestland får 21 ganger mer
Rogaland fylkeskommune mener staten bevilger altfor lite til skredsikring i 2027. Fylket får 25,9 millioner kroner i den særskilte fordelingen, mens Vestland får rundt 21 ganger så mye. Samtidig viser kartlegginger at sikringsbehovet i Rogaland er på flere milliarder kroner.
Skredsikring i Rogaland: Fylkesdirektør Gunn Claire Westad reagerer på den lave tildelingen til skredsikring i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Rogaland får 25,9 millioner kroner, mens Vestland får rundt 544 millioner kroner, ifølge NRK Rogaland.
Westad mener det blir viktig å få staten til å forstå at behovet i Rogaland er langt større enn tildelingen tilsier.
45 skredpunkter med kritisk sikringsbehov
Rogaland fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel viser at det er registrert over 3.000 skredhendelser på fylkesveiene gjennom en periode på 20 år. Det tilsvarer nesten tre skredhendelser i uken.
I handlingsprogrammet er 45 skredpunkter vurdert å ha kritisk behov for utbedring. I tillegg er det over 100 kilometer med høye bergskjæringer uten sikring.
Sauda og Suldal er blant kommunene med flere skredutsatte veistrekninger.
Bare to skredpunkter koster mer enn tildelingen
På fylkesvei 520 er Åsjuvet nord og sør blant de høyest prioriterte skredpunktene i Rogalands handlingsprogram.
Sikringsarbeidene ved disse to punktene alene er anslått til henholdsvis 10,2 og 18,4 millioner kroner, til sammen 28,6 millioner kroner i 2024-priser.
Det er mer enn hele den særskilt fordelte statlige skredsikringsrammen Rogaland er foreslått å få i 2027.
Behov på 7,5 milliarder kroner
NAF har tidligere anslått at det vil koste rundt 7,5 milliarder kroner å sikre fylkesveiene i Rogaland mot skred på punkter med høy og middels skredfare.
På landsbasis foreslår regjeringen 1,157 milliarder kroner i særskilt fordelte midler til skredsikring i 2027.
Opplysningsrådet for veitrafikken påpeker at dette i realiteten bare er en videreføring av nivået fra 2026, justert for prisvekst.
Midlene inngår dessuten i fylkeskommunenes frie inntekter og er ikke øremerket konkrete skredsikringsprosjekter. Fylkeskommunene kan derfor prioritere ytterligere midler fra sine egne budsjetter.
Regjeringens budsjettforslag skal nå behandles av Stortinget.

