Riksrevisjonen: Norsk klimapolitikk er for lite konkret

Vær: – Klimaendringene krever en omfattende omstilling på mange områder. Da er det avgjørende at departementene samarbeider, at arbeidet koordineres, og at det er tydelig hva de enkelte departementene skal bidra med, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Da er det kritikkverdig at samordningen mellom departementene som har ansvaret for å få ned Norges klimagassutslipp, er for svak, sier Schjøtt-Pedersen.

Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene, slår han fast.

«Kritikkverdig» er det mellomste av tre kritikknivåer Riksrevisjonen opererer med.

Framover er det imidlertid usikkert hvordan tilgangen på kvoter vil bli, og hvor mye de vil koste. Det gjenstår også mye for å nå omstillingsmålet og 2050-målet, ifølge Riksrevisjonen.

– Regjeringens klimastatus og -plan beskriver i stor grad mulige virkemidler for å redusere utslipp. Men virkemidlene er i mange tilfeller ikke konkretisert, og det framgår ikke når de skal gjennomføres.

Dette kan hindre nødvendig fremdrift i viktige prosesser, mener Riksrevisjonen.

De bruker klimakravene til bygge- og anleggsplasser som eksempel. Ifølge regjeringens plan er dette et prioritert område.

– Vår gjennomgang viser at regjeringen satte i gang utredninger høsten 2020, men at de først i mars 2023 varslet at de vil sende et forslag på høring om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Det har fortsatt ikke kommet noe høringsforslag. Så god tid har vi dessverre ikke, sier Schjøtt-Pedersen.

Både dagens og tidligere regjeringer har sviktet, mener hun.

– Dette er egentlig en slakt av norsk klimapolitikk, sier Berg.

Nestleder Halvard Raavand i Greenpeace Norge kaller Riksrevisjonens rapport skremmende.

– Nå forventer vi en kursendring, og at klimakutt kommer på toppen av prioriteringslista til alle departementene, sier han.

Naturvernforbundet er ikke overrasket over kritikken og mener svakhetene vitner om en manglende kriseforståelse. Heller ikke Venstre er overrasket.

– Det er også bekymringsfullt at Riksrevisjonen sier Stortinget får for dårlig informasjon om hvordan Norge ligger an til å nå målene, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

– I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal «Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge», men så får vi heller en rapport som slår fast at vi mangler akkurat det. Det er en fadese, sier hun.

SVs Lars Haltbrekken ber klimaministeren om å begynne å kutte utslipp.

– Høyre og Arbeiderpartiets strategi om å kjøpe seg fri gjennom kjøp av kvoter i utlandet, blir dyrt og skadelig for norsk industri. Vi må kutte utslippene her hjemme, og slutte å kjøpe oss fri fra ansvaret vi har som klimaversting.

Høyre mener kritikken er alvorlig og treffer Jonas Gahr Støre direkte.

– Vi må nå behandle rapporten grundig, men jeg anbefaler Høyres medlemmer i kontroll- og konstitusjonskomiteen å vurdere om statsministeren selv bør innkalles til høring i saken, sier Nikolai Astrup.

Statsrådene erkjenner at samordningen kan forbedres.

– Vi mener departementenes samordning har blitt bedre med innføringen av klimastyringssystemet. Vi anerkjenner at samordningen kan ytterligere forbedres, heter det blant annet i en felles uttalelse.

Norge ser ut til å nå det lovfestede klimamålet for 2030 blant annet gjennom kjøp av klimakvoter, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

– Rapporten viser at Støre ikke har kontroll på klimapolitikken, sier parlamentarisk leder i MDG, Lan Marie Berg.

Rødts Seher Aydar kaller rapporten en knallhard dom over norsk klimapolitikk.

Riksrevisjonen anbefaler departementene blant annet om å styrke samordningen for å sikre effektive tiltak. Blant annet bør regjeringens klimaplan konkretiseres.