Redningsselskapet har stanset all dykking etter dødsulykken

Redningsselskapet har ikke gjennomført dykkeoppdrag på snart ett år etter at Adrian Willyson Brask (36) fra Stord mistet livet under en redningsaksjon i Lofoten. Nå gjennomgår organisasjonen hele dykkertjenesten før den eventuelt starter opp igjen.

Redningsselskapet: 26. september 2025 omkom Adrian Willyson Brask da han forsøkte å redde 11 år gamle Ebba Torstenson etter at en turistbåt kantret i Nappstraumen i Lofoten.

Siden ulykken har Redningsselskapet hatt full stans i all dykkevirksomhet.

– Redningsselskapet har fortsatt midlertidig stans i all dykking. Ambisjonen er å starte opp igjen når gjennomgangen og forbedringstiltakene er gjennomført, sier kommunikasjonssjef Daniel Sellevoll i Redningsselskapet til Sunnhordland.

Dykking etterspurt

Redningsselskapets dykkere har blant annet blitt brukt når fartøy har fått tau eller garn i propellen, og ved enkelte typer hendelser knyttet til skrog.

Sellevoll sier til avisa at tjenesten fortsatt er etterspurt, men at Redningsselskapet foreløpig ikke kan tilby dykking.

Organisasjonen arbeider nå med blant annet kompetanse, opplæring, dokumentasjon, ledelse og operative rutiner.

Sterkt preget av ulykken

Redningsselskapet beskriver ulykken i Nappstraumen som dypt tragisk.

To familier mistet sine kjære, samtidig som Redningsselskapet mistet en kollega som var på jobb og forsøkte å redde et annet menneske.

Etter ulykken opprettet organisasjonen en egen intern undersøkelsesgruppe. Arbeidet inngår også i dialogen med politiet og Statens havarikommisjon.

Redningsselskapet stanset samtidig all dykking for å gjennomføre en full gjennomgang av virksomheten.

Fant mangler ved operasjonen

Politiet har tidligere opplyst at det er usikkert om etterforskningen vil gi et sikkert svar på hva som førte til at Brask mistet livet.

En sakkyndig har ifølge politiet pekt på flere mangler ved planleggingen og gjennomføringen av dykkeoperasjonen. Det er imidlertid ikke påvist noen sikker sammenheng mellom disse manglene og dødsfallet.

Sunnhordland har tidligere omtalt at dykkeren ikke hadde direkte kommunikasjon med overflaten, og at det heller ikke sto en beredskapsdykker klar dersom noe skulle gå galt.

Vil bygge en mer robust tjeneste

Redningsselskapet sier gjennomgangen har avdekket flere områder hvor tjenesten kan forbedres.

Dette gjelder blant annet opplæring, dokumentasjon, rollefordeling, ledelse og operative rutiner.

Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan dykkertjenesten skal organiseres geografisk i framtiden.

– Målet er en sterkere og mer robust dykkertjeneste, ikke at den skal skaleres ned, sier Sellevoll ifølge avisa.

Etter regelverket er forsvarlig minstebemanning ved ordinært dykkerarbeid fire personer: dykkeleder, dykker, beredskapsdykker og lineholder.

Ved redningsdykking kan operasjonen gjennomføres med minimum tre personer: dykkeleder, dykker og beredskapsdykker.

Redningsselskapets båter har normalt tre personer om bord, men i åpen sjø har mannskapet samtidig ansvar for navigering og drift av fartøyet. Det har derfor vært begrensninger på når og hvordan dykkingen kunne gjennomføres.

Skal starte gradvis

Redningsselskapet vil ikke si hvor mye arbeidet med å bygge opp en ny og styrket dykkertjeneste vil koste.

Organisasjonen understreker at sikkerhet og kvalitet må være på plass før dykkeoppdragene starter igjen.

Planen er at tjenesten skal tas opp gradvis, mannskap for mannskap, og i samarbeid med tilsynsmyndighetene.

– Tjenesten skal ikke startes opp igjen før vi mener nødvendige tiltak og avklaringer er på plass, sier Sellevoll til Sunnhordland.