Rapport: Stadig færre støtter strengere fengselsstraffer i Norge

Kriminalitet og rettsvesen: Rapporten er gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met og tar for seg den generelle rettsoppfatningen i Norge.

Den består blant annet av en spørreundersøkelse utført av Ipsos fra januar til juni i fjor, hvor det ble gjennomført 4.103 telefonintervjuer med en representativ del av befolkningen.

Fire av ti svarte at de mener straffenivået i Norge er for mildt og at de ønsker strengere straffer. Det er en betydelig nedgang fra forrige tilsvarende undersøkelse fra 2010. Da svarte seks av ti at de ønsket strengere straffer.

– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier forsker og prosjektleder Lars Roar Frøyland ved NOVA.

– Deltakerne i våre undersøkelser viser en sterk støtte til bruk av alternative former for straffegjennomføring, sier Frøyland, som nevner eksempler som elektronisk fotlenke og samfunnsstraff.

Flertallet er enig om at det viktigste formålet for straff er å rehabilitere den dømte, forklarer han.

– Dette betyr ikke at folk ikke ønsker å straffe de som begår lovbrudd, men at de i større grad ser ut til å vektlegge andre hensyn enn å låse utøveren inn i fengsel. I og med at ubetinget fengselsstraff er den strengeste straffen vi har i hierarkiet av mulige reaksjonsmåter for kriminalitet, hevder vi derfor at folks straffevillighet har falt, sier han.

– På enkelte områder, som for eksempel spørsmålet om straff for cannabis og andre narkotiske stoffer, har samfunnsdebatten endret karakter, sier han.

– Befolkningen er mer polarisert enn før, nå tar mange til orde for at det ikke er hensiktsmessig med straff. Kanskje denne debatten og lignende nærmest har smittet over på det generelle synet på straff.

Nordmenn har også endret syn på bruken av fengselsstraff, og stadig flere støtter alternativer til fengsel.

Frøyland mener det er flere årsaker til at folk har endret mening om straff, blant annet at folk får stadig mer kunnskap om kriminalitet og straff. I tillegg kan en årsak være endringen i samfunnsdebatten.

(©NTB)