Odin nevnt på eldgamle mynter – norrøn mytologi 150 år eldre enn antatt

Politikk: – Jeg syns dette er megakjekt! Med dette funnet kommer vi ganske langt videre i den vitenskapelige tolkningen fra denne perioden. Vi har ikke mye informasjon fra før om denne tiden, men nå har vi nytt språkstoff og nye ord som ikke tidligere er registrert. Det gir ny innsikt i religionsutøvelse og -praksis for denne perioden, sier språkforsker Krister Vasshus fra Stavanger til NTB.

Han har jobbet med å tyde og tolke det oppsiktsvekkende funnet, som stammer fra gullskatten Vindelevfunnet, oppdaget for halvannet år siden på Jylland i Danmark. Skatten inneholder om lag en kilo oldtidssmykker og mynter som trolig ble gravd ned i jernalderen, for 1500 år siden, men inneholder langt eldre gjenstander, inkludert mynter datert til tidlig 400-tall.

På en gullmynt med et portrett av det som kan være en konge eller stormann, står inskripsjonen «Han er Odins mann».

Det betyr at gudene fra nordisk mytologi allerede var kjent på begynnelsen 400-tallet, som er 150 år før tidligere antatt.

Før dette var den eldste innskriften med Odins navn funnet på en draktspenne fra siste halvdel av 500-tallet fra Nordendorf sør Tyskland.

Spesialisten på eldre, skandinavisk språkhistorie jobber ved Sagnlandet Lejre i Danmark, et forskningssenter og familiepark som sprer kunnskap om fortiden.

Mynten er en såkalt brakteat, som er en mynt med preg og skrift på kun én side. Inskripsjonen har vært vanskelige å tolke, både grunnet slitasje, og at de er på et språk som har utviklet svært mye gjennom århundrene. Runene er dessuten bare 2–3 millimeter høye.

– Runeinnskriften har vært den vanskeligste å tolke i mine 20 år som runolog på Nationalmuseet, men oppdagelsen er også helt fantastisk. Det er første gang i verdenshistorien at Odins navn er nevnt, sier språkforsker Lisbeth Imer.

Hun mener runene kan bli en nøkkel til å forstå andre forhistoriske runeinnskrifter.

De består av for det meste av korte, hellige ord, eller de er forvrengte kopier av en innskrift som en gang har gitt mening, men som er gått tapt etter gjentatt kopiering.

Brakteatene på Vindelevfunnet er til dels tykkere mynter med skarpere innskrift. En av dem har vist seg å ha en «tvilling», funnet i 1852, men med langt mer utydelig preg enn den som nå er oppdaget. Dermed har man kunnet forstå hva som står på dette tidligere funnet.

En tredje brakteat har også vist seg å ha en «tvilling» fra Fyn, funnet i 1689. Man har tidligere gjettet seg til hva som sto på Fyn-mynten, men nå som man har en skarpere, tydeligere versjon, kan Imer og Vasshus korrigere dette.

– Vi har funnet beviset sort på hvitt, og det er en kjempeoppdagelse. Jeg kan ikke få armene ned i ren ekstase. Denne type innskrift er ytterst sjelden, vi finner kanskje en hvert 50. år. Denne gangen har det vist seg å være verdenshistorie, sier Vasshus, som har spesialisert seg på eldre, skandinavisk språkhistorie.

Med en liten bildeflate til rådighet har brakteater som regel enkle motiver. Det kan være et kongehode, krone, kongemonogram eller kors. I hele Nord-Europa er det funnet mer enn 200 brakteater med innskrifter. Langt de fleste runeinnskrifter på brakteater gir imidlertid ikke språklig mening.

(©NTB)