Nye tiltak skal hindre kraftkrise, men kan øke strømprisene

Strømkrise: I august og september gikk det galt i det norske kraftsystemet etter at regjeringen påla kraftprodusentene å redusere strømproduksjonen og vi så strømpriser på opp i 10 kroner per kilowattime.

– Om tiltakene vil påvirke prisene på kraft i Norge, så vil det være at prisene kommer til å stige. Dette påvirker produksjonen når en kommer i en vanskelig situasjon, men gjør ingenting for å hindre at vi kommer i en slik situasjon, sier energipolitisk talsmann Terje Halleland i FrP.

Nye tiltak fra regjeringen vil kunne medføre at slike kriser blir vanlig.

KRITISK: Terje Halleland (FrP) mener tiltaket er mangelfullt. FOTO: FrP

– Eksportbegrensninger som regjeringen hele tiden snakker om, skulle jo redusere prisene og ikke øke dem. Her ser vi igjen et eksempel på at regjeringen ikke våger å utfordre handlingsrommet i EØS avtalen, sier Halleland og fortsetter.

– Nå risikerer vi høye priser, fordi eksporten av kraft kan forsette og når regjeringen finner ut at nå må vi stoppe å produsere pga det ikke er vann igjen, vil fortsatt prisen være høy, fordi det er lite kraft tilgjengelig. Nok en gang taper forbrukeren på regjeringens politikk, tordner Halleland.

I regjeringen mener de tiltaket er nødvendig.

– Dette er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten,  opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse fredag.

– Vi skal holde igjen på vannet i magasinene ved utsikter til knapphet. På den måten reduserer vi eksporten, sa Støre.

Konsekvensen er da også at strømprisene kan øke dramatisk.

Statsministeren understreker at vi ikke kan ta det for gitt at vi har strøm 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

– Vi skal ha kontroll med at vi har nok kraft i Norge. Selve bunnplanken for dette er vår egen forsyningssikkerhet. Vi skal være trygge på at vi alltid har nok vann i magasinene våre. Det skal alltid være strøm i stikkontakten, og vi skal ha nok kraft til industrien vår, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

* lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft

* krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner

* adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi

Det opplyser regjeringen i en pressemelding.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier staten altså har adgang til å strupe eksporten i gitte, alvorlige situasjoner, men han understreker at det er et virkemiddel som bare kan brukes helt unntaksvis.

Adgangen til å gripe inn skal kun gjelde i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi, og når det er tydelig at produsentenes risikovurdering avviker klart fra myndighetenes.

Arbeidet med å formalisere ordningen starter umiddelbart. Norges vassdrags- og energidirektorat har i dag fått i oppdrag å starte forskriftsarbeidet, og Olje- og energidepartementet starter med lovarbeidet. Ordningen skal ses i sammenheng med eksisterende virkemidler for svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS).

– Situasjonen vi nå ser i energimarkedene i Europa, kan strekke seg over lang tid. Energimyndighetene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpende og ta i bruk de ulike trinnene i mekanismen når behovet skulle tilsi det, sier Aasland.

Den nye styringsmekanismen består blant annet av følgende tiltak:

Energimyndighetene har allerede i dag adgang til å gripe inn i hvordan produsentene disponerer vannet i magasinene i en rasjoneringssituasjon. Nå legges det opp til at myndighetene kan gripe inn noe tidligere.