Nye dødsdommer og henrettelser i Iran skaper sterke internasjonale reaksjoner

Politikk: Dermed er i alt fire menn henrettet etter å ha deltatt i demonstrasjonene mot det iranske regimet. Alle anklages for angrep på sikkerhetsstyrkene. De to første ble henrettet i desember.

I tillegg ble ytterligere tre menn dømt til døden mandag.

Samtidig har protestene i landet blusset opp igjen. I helgen var det demonstrasjoner i minst 17 iranske byer, ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War, som beskriver protestene som de største på over en måned.

Menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) opplyste mandag at minst 109 av de fengslede demonstrantene enten er dømt til døden eller anklaget for forhold som kan gi dødsstraff.

Gruppen oppgir også at til sammen 481 demonstranter er drept under uroen, hvorav 64 har vært mindreårige.

– Den iranske ambassadøren er bedt om å komme til UD i morgen, skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til VG mandag ettermiddag.

Også i Paris er Irans representant i landet kalt inn på teppet for å motta en protest.

– Irans chargé d’affaires blir innkalt til utenriksdepartementet i dag for å motta vår sterkeste fordømmelse av disse henrettelsene og den pågående undertrykkingen i Iran, skriver departementet i en uttalelse.

Irans ambassadør i London ble mandag kalt inn til den britiske utenriksministeren James Cleverly for å motta Storbritannias fordømmelse og protest.

Tyskland tar også til orde for økt press på det iranske regimet.

– Iran må bli vist at deres handlinger har en høy pris, sier en talsperson for den tyske regjeringen.

– Dødsstraff kan ikke bli brukt til å legitimere en stats angivelige rettferdighet siden den verken fungerer avskrekkende eller gir ofrene rettferdighet, men kun skaper tørst etter hevn, sa paven.

Talen ble holdt for ambassadører som var invitert til Vatikanet for å høre pavens årlige utenrikspolitiske tale.

Dødsdommene som ble kunngjort mandag, kan fortsatt ankes. Alle tre anklages for å ha drept tre medlemmer av sikkerhetsstyrkene.

Samtidig ble to andre menn dømt til lange fengselsstraffer for medvirkning til drapene, som skal ha skjedd i provinsen Isfahan den 16. november.

En av dem er den fotballproffen Amir Nasr-Azadani (26), som er dømt til i alt 26 års fengsel for tre ulike tiltaler.

Alle dommene som falt mandag, kan fortsatt ankes.

– Henrettelsene er en fortsettelse av drapene på forsvarsløse demonstranter i fengsel og har intet juridisk grunnlag, sier IHRs leder Mahmood Amiry-Moghaddam, som ber verdenssamfunnet iverksette hardere straffetiltak mot prestestyret i Teheran.

Protestbølgen, som startet da den unge kvinnen Mahsa Amini døde i politiets varetekt, har nå vart i nærmere fire måneder.

Norge var blant flere land som mandag kalte Irans ambassadør inn på teppet.

Det samme skjedde i Berlin, der den tyske regjeringen leverte en protest mot myndighetenes brutale maktbruk, samt mot henrettelsene lørdag.

Også pave Frans har nå tatt bladet fra munnen. Mandag rettet han for første gang kritikk mot det sjiamuslimske regimet etter at protestene startet.

I alt 17 personer er dømt til døden etter at protestbølgen startet. I tillegg til de fire som allerede er henrettet, er det ventet at to av dommene kommer til å bli fullbyrdet innen kort tid ettersom alle ankemulighetene er oppbrukt.

Lørdagens henrettelse av Mohammad Mehdi Karami og Seyed Mohammad Hosseini har også ført til nye demonstrasjoner i europeiske byer. Ingen av dem fikk juridisk bistand, og begge ble utsatt for tortur som skulle presse fram tilståelser, melder den Oslo-baserte menneskerettsgruppa Iran Human Rights