NTB
Ny klimarapport: Klimakutt-takten må økes betraktelig
I september måtte FN erkjenne at 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde. I en fersk rapport legges botemidlet frem: Klimagasskuttene må økes – raskt. I september måtte FN erkjenne at 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde. I en fersk rapport legges botemidlet frem: Klimagasskuttene må økes – raskt.
I september måtte FN erkjenne at 1,5-gradersmålet er utenfor rekkevidde. I en fersk rapport legges botemidlet frem: Klimagasskuttene må økes – raskt.
Utenriks: FNs september-rapport gjorde det klart: Verden vil varmes opp mer enn 1,5 grader.
Uneps ferske «Emissions Gap Report» legger imidlertid frem en oppskrift på hvordan dette kan reduseres til et midlertidig avvik, heller enn en varig utvikling:
Utslippskuttene som må til for å begrense oppvarmingen til 1,7 – 1,8 grader, er kraftig oppjustert fra 2025-nivå.
Uneps årlige utslippsrapport kartlegger hvordan landene som inngikk Parisavtalen, ligger an til å nå klimamålene. Rapporten vurderer og sporer gapet mellom landenes klimagassutslipp og det som kreves for å begrense den globale oppvarmingen til under 2, og helst 1,5 grader.
Øker klimakutt-takten
Om utslippene kuttes i en tilstrekkelig takt, vil 1,5-gradersmålet igjen være mulig, etter en periode med overskridende temperaturer, heter det i rapporten.
Dette innebærer at 18 prosent av klimagassutslippene kuttes innen 2030, 45 prosent innen 2035 og 69 prosent innen 2040.
Målet er å begrense hvor mye og hvor lenge man overskrider oppvarmingsterskelen på 1,5 grader, for deretter å komme tilbake til 1,5 grader innen århundret er omme.
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) utgjør den halve graden mellom 1,5 og 2 graders oppvarming en stor forskjell for å redusere forekomsten av ekstremvær, begrense havnivåstigningen og for å motvirke masseutryddingen av truede arter.
WWF: Norge møter klimakrisen med oljeleting
Inga Fritzen Buan er seniorrådgiver for internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond. Hun mener Norges uttalte internasjonale klimaambisjoner ikke samsvarer med innenrikspolitikken:
– De høye ambisjonene internasjonalt stemmer ikke overens med hva vi faktisk gjør her hjemme, med vår stadig økende olje- og gassvirksomhet.
– Hvert tonn CO2 og hvert år teller. Da kan ikke Norge møte klimakrisa ved å lete etter mer olje og gass i noen av verdens mest sårbare områder. Ny oljeleting i Arktis er det motsatte av ansvarlig klimapolitikk.
Regjeringen delte ut 57 utvinningstillatelser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i år, samt 38 letelissenser i Barentshavet – som regnes som en del av Arktis.
Rapporten legges fram i forkant av klimatoppmøtet i Antalya i Tyrkia som starter 9. november.
(©NTB)
