Nær halvparten av rikspolitikere utsettes for alvorlige trusler

Hets, trakassering og trusler rammer bredt blant norske toppolitikere – og særlig kvinner. For mange får det store konsekvenser for både privatliv og jobb.

Innenriks: Det viser en ny rapport fra Politihøgskolen som ble lansert onsdag.

– Vi har sett en økning i andelen politikere som utsettes for hets og trusler fra valgperiode til valgperiode fram mot 2021. Nå ser vi at nivået har stabilisert seg på rundt 40 prosent, sier professor Tore Bjørgo, som leder prosjektet, i en uttalelse.

Han understreker at dette ikke er et marginalt fenomen:

– Dette rammer bredt og på tvers av partiene, sier Bjørgo.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø opplyste nylig at han har voldsalarm, mens tidligere FpU-leder Simen Velle har vært i avhør hos PST om trusler mot ham og hans familie.

Den klart vanligste arenaen

Den hyppigste formen for hets og trakassering skjer gjennom sosiale medier, viser rapporten.

Rundt sju av ti stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer oppgir å ha mottatt plagsomme eller uønskede henvendelser via plattformer som Facebook og X/Twitter.

Det er en markant økning fra 2013, da under fire av ti opplevde det samme.

Nær hver femte politiker sier samtidig at han eller hun nøler med å uttale seg eller engasjere seg i bestemte saker som følge av det de utsettes for.

Mellom 20 og 25 prosent oppgir å ha hatt behov for konkrete sikkerhetstiltak, som voldsalarm.

– Kan miste viktige stemmer

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) reagerer sterkt på funnene og kaller dem en trussel mot demokratiet.

– Dette betyr at vi kan miste viktige stemmer i samfunnsdebatten, og jeg frykter at dette gjør det vanskeligere å rekruttere folk til politikken, sier han til NTB.

Gharahkhani mener politikere og samfunnet må ta ansvar.

– Dersom vi ikke klarer å gjøre noe med trusler og hat, frykter jeg økt mistillit og polarisering.

Rammes hardest

For første gang viser rapporten også tydelige kjønnsforskjeller.

– Vi ser at det får tydeligere konsekvenser for de kvinnelige politikerne. De er mer tilbøyelige til å holde igjen eller til og med gå ut av politikken som en konsekvens av det de utsettes for, sier Bjørgo.

– Mens menn blir mest bekymret for familien sin, føler kvinner seg mer personlig truet. For første gang har vi en tydelig analyse på at hets og trusler slår hardere for dem, legger han til.

Rundt en tredel av de kvinnelige politikerne oppgir at de begrenser sine ytringer, og de er mer tilbøyelige til å vurdere å trekke seg fra politikken.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og bygger på en spørreundersøkelse blant medlemmer av regjeringen, Stortinget og partienes sentralstyrer i 2025. Det er den fjerde i rekken, med tidligere målinger i 2013, 2017 og 2021.

(©NTB)