Millioner av afghanere sendes tilbake til en høyst usikker tilværelse
Pakistan og Iran har sendt hjem to millioner afghanere. FN frykter at tallet kan øke til tre millioner i løpet av året. De hjemvendte møter svært tøffe kår.
Politikk: – Afghanere som sendes tilbake til hjemlandet sitt, opplever store vanskeligheter med å starte livet på nytt, sier Mihyung Park i Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Hjemsendelsen skjer til tross for rådet fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om å ikke returnere mennesker til Afghanistan. Rådet ble utstedt i 2021 og fornyet i 2023.
Særlig er kvinner og tidligere offentlig ansatte spesielt utsatt i det strengt islamistiske, Taliban-styrte landet.
– Noen av afghanerne som sendes tilbake, har heller aldri bodd i landet, sier Park, som leder IOMs virksomhet i Afghanistan, i et intervju med det tyske nyhetsbyrået dpa.
– Flere tiår med konflikt, økonomisk sammenbrudd og ødeleggende klimaendringer har gjort Afghanistan uforberedt på å ta imot millionene av mennesker, advarte Egeland.
Mens noen har returnert frivillig, har det store flertallet blitt deportert. Mange av de deporterte er født og oppvokst i Pakistan og Iran etter at deres familier flyktet fra Afghanistan så tidlig som på 1980-tallet, ifølge Afghanistankomiteen.
– Disse har stort sett ingen mulighet til å bygge opp livene sine igjen i Afghanistan, sier Park.
Hun understreker at kvinner systematisk nektes tilgang til høyere utdanning og de fleste typer arbeid. De som tidligere hadde høye stillinger i regjeringen eller jobbet som journalister eller som menneskerettighetsforkjempere før Taliban kom til makten igjen i august 2021, frykter dessuten forfølgelse.
Park peker på det alvorlige i at USA har sluttet å være en hovedgiver av bistand og nødhjelp. Det har sterkt svekket hjelpearbeidet i Afghanistan. Det gjør det ikke bedre at mange europeiske land har flyttet ressurser til forsvar på grunn av geopolitiske spenninger. Samtidig har flere land innført strenge betingelser for FNs arbeid i Afghanistan fordi de ikke anerkjenner Taliban-regimet.
Det europeiske råd for flyktninger og eksil (ECRE) skriver i en fersk rapport at tyrkiske myndigheter pågrep 65.815 afghanere som «irregulære migranter» i fjor. Innen 8. mai i år hadde ytterligere 16 268 blitt pågrepet.
ECRE mener situasjonen knyttet til Tyrkia er komplisert. Mange afghanere der jobber i håp om å tjene nok til å betale smuglere for å komme seg videre til andre europeiske land. Observatørene mener derfor at EU ikke er misfornøyd med at Tyrkia sørger for at flere tusen afghanere returneres til Afghanistan hvert år.
Ved mottakssentre ved grensene gir FN grunnleggende forsyninger, inkludert kontanter for videre reise til hjemregionene. Hjelpeorganisasjoner er også til stede ved disse grenseovergangene.
Park trekker også fram det positive ved at hjelpeorganisasjoner kan nå ut til alle provinser, og den generelle sikkerhetssituasjonen har blitt betydelig bedre de siste årene.
Allerede i januar i år advarte generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen mot Iran og Pakistans planer om å utvise afghanere.
Mange som tvinges til å vende tilbake, hadde solgt hus og land eller hadde tatt opp gjeld for å finansiere flukten fra Afghanistan. Mange flyktet nettopp fra Taliban-regimet på 1990-tallet.
I tillegg til massehjemsendelse fra Pakistan og Iran, sender også Tyrkia afghanske borgere tilbake.
Park sier europeisk støtte til FNs innsats for å hjelpe returnerte afghanere er viktig.
(©NTB)
