Libanon-avtale skaper frykt for borgerkrig

Avtalen som i forrige måned ble inngått mellom Israel og Libanon, ble presentert som et viktig steg mot fred. Flere frykter at den i stedet kan føre til borgerkrig.

USAs: Avtalen kom i stand med USAs hjelp og legger blant annet opp til full israelsk tilbaketrekning fra Libanon.

Den legger også opp til en framtidig fredsavtale mellom de to landene, som teknisk sett har vært i krig siden staten Israel ble proklamert i 1948.

Avtalen åpner imidlertid for at israelske styrker kan bli stående i Sør-Libanon helt til Hizbollah er avvæpnet, noe den Iran-allierte sjiamuslimske gruppen helt avviser.

– Ydmykende, skammelig og en oppgivelse av suverenitet, var Hizbollah-leder Naim Qassems karakteristikk av avtalen.

Hizbollah advarer

Libanons politiske landskap har i flere tiår vært delt mellom en vestligstøttet koalisjon og en koalisjon ledet av Hizbollah-bevegelsen. Begge sider ser på avtalen med Israel som eksistensielt viktig.

Hizbollah, som ikke deltok i forhandlingene om avtalen, mener den truer deres eksistens og advarer om at forsøk på å avvæpne dem kan føre til borgerkrig.

Dette er det ingen som ønsker i Libanon, som opplevde en brutal borgerkrig fra 1975 til 1990.

Hvem som eventuelt skal avvæpne militsen, og hvilke våpen de må gi slipp på, er også høyst uklart.

Libanons president Joseph Aoun har lagt vekt på at Hizbollah må oppgi våpen med strategisk rekkevidde, det vil si raketter, men det foreligger ingen plan om å ta fra dem håndvåpen, granatkastere og droner.

Ikke realistisk

For at Israel skal kunne avvæpne Hizbollah må hele Libanon okkuperes, konkluderte tre forskere ved Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS) ved universitetet i Tel Aviv tidligere i år.

Det mener de er urealistisk og foreslår i stedet en langvarig prosess for å undergrave Hizbollahs posisjon i Libanon og frata dem støtte utenfra.

En slik prosess vil bli svært krevende, medgir de israelske forskerne, som viser til at nærmere en tredel av Libanons befolkning er sjiamuslimer som identifiserer seg med Hizbollah.

Flere internasjonale tankesmier tror også at det vil bli svært vanskelig, om ikke umulig å avvæpne Hizbollah, og de advarer mot følgene.

Advarer mot borgerkrig

– Avvæpning av Hizbollah risikerer å utløse en sekterisk borgerkrig, konstaterer amerikanske Atlantic Council.

– Selv om statsminister Nawaf Salams regjering ønsker statlig suverenitet, sliter den libanesiske hæren med alvorlig mangel på ressurser og mannskap, påpeker de.

Britiske Royal United Services Institute (Rusi) advarer også.

– Det vil få alvorlige og sammenvevde konsekvenser – nasjonalt, regionalt og institusjonelt – og det vil i bunn og grunn destabilisere Libanons maktdelingssystem, mener tankesmia.

– Selv om den libanesiske regjeringen i ord har forpliktet seg til å samle all våpenmakt under statlig kontroll, risikerer en tvungen avvæpning å utløse omfattende sekterisk vold, sivil splittelse og militær eskalering med Israel dersom det mislykkes, konkluderer Rusi.

Skjør balanse

Institute for the Study of War (ISW), som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, frykter også borgerkrig.

Å presse på for avvæpning risikerer å destabilisere Libanons skjøre politiske balanse, advarer de.

Hizbollah er tungt finansiert av Iran og er en dypt integrert del av sjiamuslimenes velferdssystem i Libanon. Et forsøk på å oppløse gruppen kan føre til økonomisk kollaps og alvorlig sosial uro, mener ISW.

Verdens mektigste

Hizbollah-militsen regnes for å være verdens mektigste ikke-statlige militærorganisasjon og er langt bedre bevæpnet og kamptrent enn Libanons regjeringshær.

Enkelte påpeker også at en stor del av soldatene i regjeringshæren, trolig over halvparten, selv er sjiamuslimer og at de derfor neppe vil gå til full krig mot sine «brødre».

Flere spør seg derfor om den USA-støttede avtalen mellom Libanon og Israel noensinne vil bli satt ut i livet.

Utsiktene til dette vil ytterligere svekkes dersom krigen mellom USA og Iran blusser opp igjen.

Krever opphør

Intensjonsavtalen USA og Iran inngikk i midten av juni krever «umiddelbart og permanent opphør av militære operasjoner på alle fronter, inkludert i Libanon», og den krever også at Libanons «territorielle integritet og suverenitet» sikres.

Iran har vært helt klare på at Israels okkupasjon av Sør-Libanon og vedvarende angrep mot påståtte Hizbollah-mål strider mot avtalen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fastholder på sin side at de israelske styrkene blir værende i Sør-Libanon “så lenge det trengs”.

Nærmere 3900 libanesere er drept i israelske angrep siden mars, og det blir trolig også tema når landets president Joseph Aoun besøker Det hvite hus 21. juli.

(©NTB)