Leieprisene stiger kraftig: – Ekstremt vanskelig for studenter

– Både leiligheter, hybler og bofellesskap har økt i pris, og leiligheter opplever den høyeste prisøkningen fra i fjor. I tillegg er det lavere tilbud, sier Jørgen Hellestveit i Finn Eiendom.

Høyere rente gjør det vanskelig å ta opp lån, noe som gjør at flere leier bolig. Aldri før har eiendomsbransjen registrert så få førstegangskjøpere som i årets første kvartal. I tillegg har det blitt nesten 9000 færre utleieboliger i Norge siden toppen i 2019.

– Når en gjennomsnittlig husleie for en hybel i Oslo er på 11.300 kr, eller en leilighet i Bergen er på rundt 8000 kr i dagens marked, så sier det seg selv at situasjonen er ekstremt vanskelig for studenter, sier Hellestveit.

Prisen på det ordinære boligmarkedet har imidlertid gått ned 0,7 prosent de siste tolv månedene, ifølge Eiendom Norge.

Lederen for Norsk studentorganisasjon (NSO) er urolig for utviklingen.

– Når leieprisene stiger og dermed spiser en enda større del av budsjettet, er jeg bekymret for om vi får råd til andre nødvendige utgifter, sier Oline Sæther, leder i NSO.

Organisasjonen Eiendom Norge mener likevel at det er for strenge krav til å låne penger til bolig – såkalt kredittregulering. Blant annet er det krav om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp og at man ikke har større lån enn fem ganger egen inntekt.

Eiendom Norge mener imidlertid at dagens rentekostnader sørger for at folk ikke låner over evne.

– Kredittregulering i kombinasjon med høy rente er et eksperiment man aldri tidligere har prøvd, og vi ser allerede at rentesjokket drar boligbyggingen til bunns – til tross for stort behov for flere boliger, noe den sterke veksten i leieprisene viser, sier leder Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

– Finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) må oppheve utlånsreguleringen nå, da normaliseringen av prisen på penger, altså renten, i seg selv er nok for å ha kontroll på gjeldsveksten. Nå gjør utlånsregulering først og fremst skade, sier Lauridsen.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener også at formuesskatt på både primær- og sekundærboliger fører til færre utleieboliger – og dermed større prisoppgang.

Regjeringen endte med et forslag i desember i fjor om å videreføre utlånsforskriften med moderate lettelser. Dette innebar blant annet at bankene skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng når de vurderer kundens betalingsevne.

Også Forbrukerrådet advarte mot å fjerne utlånsforskriften. På oppdrag fra Forbrukerrådet så Oslo Economics på potensielle effekter av å fjerne utlånsforskriften, og konklusjonen var at det blant annet kan føre til høyere boligpriser, økt finansiell sårbarhet og at vi blir mer sårbare overfor boligprisfall.

– Vi forventer at regjeringen innfører strengere reguleringer for å begrense økte leiepriser. Alle trenger et tak over hodet, og det bør være mulig å bo trygt uten at leia spiser opp månedsbudsjettet, sier Sæther i NSO.

Ifølge Husleie.no var leieprisene 7,4 prosent høyere i årets andre kvartal enn på samme tid i fjor. Det er mer enn økningen i konsumprisindeksen, som i mai hadde steget med 6,7 prosent på ett år.

For å løse utfordringen mener eiendomsbransjen det må bli lettere å investere i utleiebolig, og noen endringer er allerede gjort. Ved årsskiftet ble kravet om at låntakere måtte tåle renteheving på 5 prosent, redusert til 3 prosent. I Oslo ble kravet om 40 prosent egenkapital på sekundærboliger redusert til 15 prosent.

Eiendom Norge vil dermed at regjeringen skal skrote hele utlånsforskriften.

Da regjeringen holdt høring om endringer i utlånsforskriften i fjor høst, ville Finanstilsynet tvert imot stramme inn på utlånsforskriften.

Ifølge NSO er det knappe 15 prosent av studentene som får studentbolig. Organisasjonen involverer seg derfor i arbeidet med ny husleielov og vil ha pristak på utleieboliger.

(©NTB)