FN: Forholdene for Guantanamo-fangene er grusomme

Politikk: FNs spesialrapportør, den irske jussprofessoren Fionnuala Ní Aoláin er den første uavhengige etterforskeren som har avlagt Guantanamo et besøk. Det amerikanske fengselet på Cuba ble opprettet for terrormistenkte etter angrepet på World Trade Center i New York i 2001. På det meste satt over 750 personer fra mer enn 40 land her, og fortsatt sitter 30 mennesker her.

Ní Aoláin mener at behandlingen av de gjenværende fangene bryter med internasjonal lov og beskriver grusomme forhold i et 23 siders langt dokument.

Ní Aoláin understreket at terrorangrepene mot New York, Washington og Pennsylvania i 200, der nærmere 3000 mennesker ble drept, var forbrytelser mot menneskeheten.

I mange tilfeller har denne praksisen fratatt disse personenes rettferdighet fordi informasjon innhentet ved tortur ikke kan brukes i rettssaker.

Hun mener at de 30 gjenværende mennene fortsatt holdes i fangenskap som følge av amerikanske myndigheters uvilje til å møte konsekvensene av å ha stått bak tortur og annen mishandling av fangene, og ikke det faktum at personene lenger utgjør noen trussel.

Det er første gang USA har gitt FN anledning til å besøke leiren på Guantanamo, en leir som altså åpnet i 2002.

Hun opplyser at hun på Guantanamo fikk tilgang til alt hun ba om, deriblant å holde møter med internerte både med «høy verdi» «ikke-høy verdi».

Ní Aoláin understreker at det er gjort betydelige forbedringer i forholdene for fangene, men uttrykker likevel alvorlig bekymring for de 30 mennene som fortsatt er internert. De lever med stor usikkerhet, lidelse og angst.

– Jeg kunne observerte at de internerte var påført dyp lidelse etter 20 års fangenskap.

– Hver eneste en av de internerte jeg møtte, lever med disse lidelsene og skadene som følge av systematiske bruk av tortur, avhør og vilkårlig internering.

Hun forteller at mange ga sterkt uttrykk for at de satte pris på å møte noen som verken var advokat eller tilknyttet interneringssenteret, noe som var for første gang på 20 år.

I sin rapport uttrykker Ní Aoláin alvorlig bekymring over den amerikanske regjeringens manglende evne til å tilby rehabiliteringsprogrammer til de internerte som har opplevd tortur, og understreket at spesialistbehandling og fasiliteter på Guantanamo ikke er tilstrekkelige for å håndtere de komplekse og presserende psykiske og fysiske helseproblemene til de internerte.

Fangene kan ha permanente funksjonshemninger, traumatiske hjerneskader til kroniske smerter, mage- og tarmproblemer og urinveisproblemer.

Mange av fangene lider også av manglende kontakt med familie og lokalsamfunn. Flere har gjennomført sultestreiker som er møtt med tvangsmating, og flere har også påført seg selv selvskading og har hatt selvmordstanker.

FN-rapportøren kritiserer omfanget av hemmelighold knyttet til rettslige og administrative prosedyrer og hun konkluderer med at USA har brutt de grunnleggende garantiene for en rettferdig rettergang.

Ní Aoláin understreket at fengselet i Guantánamo Bay umiddelbart burde stenges.

USA har på sin side flere innsigelser mot spesialetterforskerens funn. Den amerikanske ambassadøren til Menneskerettighetsrådet, Michele Taylor, står bak tilsvaret.

Hun påpeker at Ní Aoláin er den første FNs spesialrapportør som har besøkt Guantanamo og at hun har fått en enestående tilgang – «fordi USA har tillit til at forholdene i leiren er humane og gjenspeiler USAs respekt for og beskyttelse av menneskerettighetene for alle som er i vår varetekt».

– Fangere bor i fellesskap og tilbereder måltider sammen; de mottar medisinsk og psykiatrisk spesialistbehandling, de gis full tilgang til juridisk rådgivning og kommunisere regelmessig med familiemedlemmer, heter det i Taylors uttalelse.

Taylor lover likevel at USA nøye skal vurdere spesialrapportørens anbefalinger og iverksette passende tiltak.

Spesialrapporten har også kommentert situasjonen for de 741 mennene som har blitt løslatt fra Guantanamo. Ní Aoláin påpeker at mange av disse ble stående på egen hånd, uten en juridisk identitet, utdanning og jobbtrening, tilstrekkelig fysisk og psykisk helsehjelp.

– Mange lever i fattigdom, sosial ekskludering og stigma, understreker Ní Aoláin.

Spesialrapportøren understreket at USA har folkerettslige forpliktelser før, under og etter overføring av fanger og må gi rettferdig og riktig kompensasjon og så god rehabilitering som mulig til mennene som har vært internert på Guantanamo.

Hun sier imidlertid også at USAs bruk av tortur og praksisen med å sende terrormistenkte til avhør i andre land med mindre strenge regler for human behandling av fanger i årene etter angrepene, også er et brudd på internasjonale menneskerettigheter.

Ní Aoláin berømmer Biden-administrasjonen for å gå foran som et godt eksempel ved å åpne opp Guantanamo for besøk og at de dermed også er innstilt på å ta opp vanskelige menneskerettighetsspørsmål. Hun oppfordrer andre land som hindrer FNs tilgang til interneringsleirer om å gjøre det samme.

Hun nevner blant annet at de er ofre for nesten konstant overvåking, de opplever at de blir fjernet fra cellene med makt, og Ní Aoláin mener også at fangene har urettferdig begrensning på hva de kan gjøre.

Mange av fanger bærer tydelige tegn på å være psykisk skadd, preget av dypt angst, hjelpeløshet, håpløshet, stress, depresjon og avhengighet.

Ní Aoláin understreker at det er dypt bekymringsfullt at over 19 av de 30 mennene som er igjen på Guantanamo aldri har blitt siktet for en eneste forbrytelse. Noen av dem har sittet så lenge som 20 år i amerikansk varetekt.

I det amerikanske tilsvaret understrekes det at Biden-administrasjonen har gjort betydelige fremskritt for å stenge Guantanamo, og overføre 10 av fangene fra anlegget. Den ser etter passende steder for de gjenværende fangene som kvalifiserer til overføring, heter det videre.

(©NTB)