Krypskyttere i Nigeria er blitt dyrevernere

Kuriosa og kjendiser: Sunday Abiodun har et sverd i den ene hånden og balanserer et gevær over skulderen. Han rydder kratt langs en gangvei som fører til en samling med nye trær.

Inntil nylig var dette et sted der det ble dyrket kakao, en av jordlappene som Abiodun og de andre skogvokterne ødela etter at bønder hadde hogd ned trær for å kunne dyrke kakao. Samtidig sørget de for å drive fuglene på flukt.

– Når vi finner en slik gård mens vi patruljerer, ødelegger vi den og planter trær i stedet, sier Abiodun.

Det kan ta over ti år før trær blir fullvoksne, ifølge Abiodun, som håper at jobben de gjør, vil føre til at fuglene kommer tilbake og at tap av artsmangfoldet minsker.

Den tropiske regnskogen ligger 135 kilometer nordøst for millionbyen Lagos sørvest i Nigeria. Den er hjem for en rekke truede arter, blant annet afrikanske elefanter, pangoliner, marekatter, neshornfugler og sjimpanser, ifølge FN-organisasjonen Unesco.

For å beskytte dyrene og miljøet de lever i har 550 kvadratkilometer, over 40 prosent av skogen, fått status som naturreservat, opplyser Emmanuel Olabode, prosjektleder i Nigerian Conservation Foundation – en miljøvernorganisasjon som leier inn skogvoktere og har fått ansvar for å beskytte reservatet på vegne av nigerianske myndigheter.

Skogvokterne konsentrerer seg om et område på knapt 6,5 kvadratmeter, som antas å være tilholdssted for elefanter, og som Unesco har gitt status som biosfærisk reservat. Det betyr at det er underlagt strenge restriksjoner samtidig som det jobbes for å sikre bærekraftig næringsutvikling.

– Skogvokternes arbeid er helt nødvendig for bevaringen fordi det er ett av de siste naturlige tilholdsstedene for skogselefanter i Nigeria. Hvis hele området brytes ned, kommer vi ikke til å få elefanter igjen, sier Olabode.

Elefantarten er listet som kritisk truet.

– Strategien er å sikre at lederne blant vernemotstanderne går over til bevaringsarbeid ved at de gis en bedre forståelse og et bedre liv, sier Memudu Adebayo, organisasjonens tekniske direktør.

For Abiodun har det betydd et nytt liv. Han begynte som frivillig skogvokter i 2017, men innså at han måtte vie seg fullt og helt til oppgaven.

– På den tiden pleide jeg å se studenter på utflukter, samt forskere og turister som besøkte skogen for å lære om trær og dyrene jeg drepte som jeger, sier 40-åringen.

– Så jeg sa til meg selv, hvis jeg fortsetter å drepe disse dyrene for penger for å spise her og nå, så kommer barna mine ikke til å kunne se dem hvis de også ønsker å lære om dem i framtiden.

Leirer har et lite solkraftsystem og et rundt rom der skogvokterne kan hvile seg mens de hører lyden av fugler og insekter som svirrer rundt. Utenfor planlegger skogvokterne arbeidet sitt rundt et stort trebord under et perforert sinktak.

Den omtrent timelange reisen fra organisasjonens kontor til leiren er vanskelig ettersom veien blir uframkommelig både for biler og motorsykler når det regner. Men når de først er framme, er det som en annen verden.

– Dette er fred, sier økologen Babajide Agboola, som er mentor for skogvokterne og hjelper til med å dokumentere nye arter.

– Nå har de lønn og andre fordeler. I tillegg gjør de noe som er godt for miljøet og menneskeheten, og de kan sette mat på bordet, sier Adebayo.

Skogvokterne har utplassert kameraer i trærne i de mest vernede delene av skogen, både for å sikre seg film av dyrene og krypskyttere. I en 24 sekunder lang filmsnutt fra mai, kan man se en elefant som plukker opp mat med snabelen om kvelden eller natten. Andre bilder fra 2021 og 2023 viser også elefanter.

– Vi vil at regjeringen støtter vernearbeidet for å bevare det som er igjen av skogen, sier Johnson Adejayin, en annen skogvokter som tidligere var krypskytter.

– Vi ser at personer vi har pågrepet og overlatt til myndighetene, kommer tilbake til skogen og fortsetter ulovlig skogbruk og jordbruk. De bare flytter til et annet sted.

En tjenestemann fra regjeringens skogdepartement sier at de ikke kan kommenterer opplysningene. En annen har ikke svart på telefonen.

Men han har ikke alltid vært en ivrig miljøverner. Før han ble skogvokter, levde han av å jakte på dyr, deriblant på den truede arten pangolin. I dag deltar han i et team som jobber for å bevare naturreservatet, som er utsatt for avskoging som følge av omfattende hogst, ukontrollert jordbruk og ulovlig jakt.

I flere tiår har miljøorganisasjonen hjulpet til med skogdriften, men det å ansette tidligere jegere har vist seg å være en «gamechanger», spesielt når det gjelder kampen mot krypskyttere.

Abioduns team består av ti skogvoktere, noe de mener er for lite for et så stort område. De har etablert Elefantleiren, som nå har høyest prioritet. Den ligger langt inne i den vernede delen av skogen, og skogvokterne drar dit på omgang hver eneste uke og deltar i patruljer.

Til tross for hardt fysisk arbeid mener Adebayo fra miljøvernorganisasjonen at skogvokterne har et bedre liv enn da de var krypskyttere. Da kunne de bruke ti dager på å jakte uten å være sikre på at de lyktes.

Det er ikke helt slutt på krypskytteri i skogen, men skogvokterne sier de har gjort betydelig framgang. Nå er den største utfordringen dyrking av kakao og skoghogst, som det er blitt mer av i de fredede områdene.

(©NTB)