Forskning: Fem gode venner er bra for ungdoms læring og trivsel

Sosiale forhold: – I ungdomsalderen går vennskap over til å handle mer om å kunne dele indre følelser og tanker. Et nært og godt vennskap defineres ofte som en gjensidig tillit, der man opplever en forståelse fra den andre og føler at man kan være åpen om indre tanker og følelser, sier professor i psykologi Mona Bekkhus ved Universitetet i Oslo, som blant annet forsker på hva som påvirker barns utvikling, inkludert betydningen av vennskap.

En rekke studier har tidligere vist at å ha gode venner er svært viktig for barn og unges livskvalitet, og at det er bedre med to bestevenner enn én.

Det er imidlertid lite forskning på de underliggende mekanismene i hjernen som gjør venner så viktige.

Studien har hentet data om barn og hjerneutvikling fra den anerkjente amerikanske ABCD-studien (Adolescent Brain Cognitive Development Study) og ble nylig publisert i eLife.

– Det er en studie med høy kvalitet og dyktige forskere involvert, sier Bekkhus.

Forskerne analyserte data, også bilder av hjernen, fra over 23.500 barn og ungdommer. De fant at for hver ekstra venn fram til fem var det en positiv sammenheng med hjernens utvikling, bedre kognitive evner, mental helse og prestasjoner på skolen.

Psykologiprofessor Bekkhus advarer mot å låse seg til en generalisert oppfatning om at unge bør ha en vennekrets med fem skolevenner.

– Det man må huske på er at dette er en amerikansk studie, og USA er ganske annerledes. I Norge har vi litt mindre skoler, der er kanskje ikke fem venner optimalt, kanskje er det bare fem andre totalt på trinnet. Det viktigste er at man har støttende og gjensidige vennskap, sier Bekkhus.

– Men det vil selvsagt være mer optimalt å ha noen flere. Det gir jo mening i praksis. Har du kun knyttet deg til én venn, og den vennen er syk en uke, blir du veldig alene den uka, sier Bekkhus.

– Å ikke ha for mange venner, gir også mening. Hvor mye kan man investere i en relasjon? Å bygge gode vennskap og holde dem ved like, krever mye. Det er begrenset hvor mye du klarer å gi av deg selv, sier Bekkhus.

Hun anbefaler foreldre å bry seg, følge litt med og fungere primært som veileder.

– Begynn med å få i gang en dialog. Spør ungdommen hva de legger i et godt vennskap, få dem til å reflektere rundt det.

– Har du bare venner fra skolen du går på, kan du stå litt alene om du bytter skole. Henger du bare med de du spiller fotball med og slutter på laget, kan du også bli sårbar. Men er du aktiv på flere arenaer, for eksempel i nabolaget, i idrettslag og andre fritidsaktiviteter, har du ulike plattformer der vennskap kan bygges og styrkes.

Også barn og unge som tilsynelatende har fine, velfungerende venneforhold, bør reflektere litt over betydningen av vennskap.

– Ved snakk om at «den og den får ikke være med», gjør dem bevisst, ta dem med i en refleksjon rundt hvordan det føles for dem som står utenfor, kanskje særlig de som ekskluderes fordi de ikke er så godt likt.

Hun minner om at dette er verdifullt å ta med seg videre i livet.

– I arbeidsliv og sosialt liv er det faktisk en svært viktig egenskap å tåle at også de du ikke går så godt overens med, er der – å klare å fungere og samarbeide med dem.

– De er ofte gode på empati, å vise omsorg, å dele oppmerksomhet med andre og på språk – sette ord på følelser.

– Det er ikke skadelig å være populær, å ha mange å være med, selv om du ikke ville definere alle som nære venner. De som er populære, kan dessuten ha en viktig rolle overfor dem som føler seg utenfor, sier Bekkhus.

Hun sier foreldre burde ligge litt i forkant av at barn og unge bytter ut venner. I ungdomstida kan det nemlig bli store endringer i vennegrupper og miljøer.

– Det er en naturlig følge av man endrer interesser og tester ut nye sider av seg selv. Samtidig ser vi på forskningen at de lengre vennskapene, som i perioder kan fortone seg mer som bekjentskaper, kan være bra å holde litt tak i. Vennskap med personer som har kjent deg gjennom ulike faser og som kjenner din bakgrunn og familie, er verdifulle senere i livet.

Amerikanske forskere har nå forsøkt å finne ut om det er best å ha så mange venner som mulig, og kom fram til at det ultimate antallet nære venner var rundt fem.

I forbindelse med skolestart, og kanskje særlig for familier med barn som skal bytte skole eller begynne i ny klasse, kan det knytte seg mange forventninger og usikkerhet til venner.

Forskning har vist at å ha minst én veldig god venn kan være utslagsgivende for å klare seg videre i livet. Det gjelder spesielt for barn som er sårbare, ved at de for eksempel har det vanskelig hjemme eller blir mobbet.

Bekkhus råder også foreldre til å legge til rette for og oppfordre til at ungdom har venner fra flere miljøer.

Bekkhus har også forsket på hva som kjennetegner dem som mange har lyst til å være venn med – såkalt populære ungdommer.

(©NTB)