Kronikk: Smartbriller kan gjøre fortrolighet til en illusjon

Vi står foran et teknologisk skifte som kan forandre måten mennesker omgås hverandre på. Smartbriller kan filme, lytte, analysere og sende informasjon videre i sanntid. Det mest skremmende er ikke hva teknologien kan gjøre, men at vi kanskje aldri oppdager at den blir brukt mot oss. Nå må samfunnet bestemme hvor grensene skal gå.

Kronikk: Se for deg at du sitter overfor en god venn. Du forteller om en alvorlig sykdom, problemer i ekteskapet eller økonomiske vanskeligheter. Kanskje deler du informasjon som du aldri ville fortalt til andre.

Du tror samtalen er fortrolig. Du stoler på personen foran deg.

Men det du ikke vet, er at vennen har på seg smartbriller. Kameraet og mikrofonene er koblet til en videosamtale. En eller flere andre kan følge med på det som blir sagt og gjort.

Samtalen du trodde var privat, er ikke privat i det hele tatt.

Dette er ikke science fiction. Teknologien som gjør det mulig, finnes allerede.

Og nettopp her ligger et av de største problemene med den nye generasjonen smartbriller: De kan gjøre det umulig å vite hvem vi egentlig kommuniserer med.

En teknologisk revolusjon

Det er lett å forstå hvorfor smartbriller kan bli populære.

Tenk deg briller som oversetter fremmede språk mens du snakker med noen, hjelper synshemmede med å orientere seg, finner frem i ukjente omgivelser eller gir deg informasjon uten at du trenger å ta frem mobiltelefonen.

Kombinert med kunstig intelligens kan brillene analysere det brukeren ser, gjenkjenne objekter, lese tekst og gi svar på spørsmål.

Teknologien har et enormt potensial innen helse, utdanning, kommunikasjon og arbeidsliv.

Men de samme egenskapene som gjør brillene nyttige, gjør dem også til effektive verktøy for overvåking.

Et kamera som følger brukerens blikk, kan dokumentere nærmest alt vedkommende ser. Mikrofoner kan fange opp samtaler. En internettforbindelse kan sende informasjonen videre, og kunstig intelligens kan analysere innholdet.

Alt sammen fra noe som til forveksling ligner vanlige briller.

Du kan bli analysert uten å vite det

Det stopper ikke ved fotografering og videoopptak.

Ved å kombinere smartbriller med ekstern programvare og databaser kan man utvikle løsninger som forsøker å identifisere mennesker ut fra ansiktet deres.

To Harvard-studenter demonstrerte allerede i 2024 hvordan slike briller kunne kobles til ansiktsgjenkjenning og søk i offentlig tilgjengelige opplysninger.

Tenk deg at du møter et fremmed menneske på gaten. Mens dere snakker, kan et datasystem i prinsippet forsøke å finne navnet ditt, hvor du bor, hvem du er i familie med, og hvilke opplysninger som finnes om deg på internett.

Ikke alle smartbriller tilbyr slik funksjonalitet. Men demonstrasjonen viste hva som er teknisk mulig når kameraer kombineres med kunstig intelligens.

Vi beveger oss mot en virkelighet der mennesker ikke bare kan bli observert, men også identifisert og analysert uten å være klar over det.

Et lite lys er ingen garanti

Produsenter som Meta har forsøkt å møte personvernutfordringene med varsellys som viser når brillene tar bilder eller gjør videoopptak.

Det er et positivt tiltak. Men er det tilstrekkelig?

Hvor mange mennesker vil legge merke til et lite lys på en brilleinnfatning? Hvor mange vet hva lyset betyr? Og hvordan kan man være sikker på at funksjonen ikke manipuleres?

Meta opplyser dessuten at enkelte KI-funksjoner på nyere modeller kan bruke kameraet uten at det utvendige opptakslyset aktiveres.

Det er forskjell på å analysere en plante og å filme en privat samtale. Men for personen som blir observert, kan skillet være umulig å oppfatte.

En mer grunnleggende utfordring er at brukeren av brillene kan dele synsfeltet sitt under en videosamtale. Det betyr at en utenforstående kan få innsyn i en situasjon uten å være fysisk til stede.

Vi må derfor slutte å tenke på dette utelukkende som et spørsmål om fotografering.

Det handler om hvem som får tilgang til våre liv.

Du kan faktisk havne i fengsel

Mange vil kanskje bli overrasket over at norsk lov allerede åpner for både bøter og fengselsstraff ved ulike former for misbruk av smartbriller.

Straffeloven § 205 forbyr blant annet uberettiget hemmelig avlytting eller opptak av kommunikasjon mellom andre. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil to år.

Men her finnes et viktig juridisk skille.

Dersom du selv deltar i samtalen, rammes ikke et hemmelig lydopptak i seg selv av denne bestemmelsen.

Dette er et bevisst skille i norsk lov. Det kan for eksempel være nødvendig å dokumentere trusler, trakassering eller andre kritikkverdige forhold uten å varsle den som blir tatt opp.

Men at selve opptaket ikke er straffbart etter § 205, betyr ikke at det fritt kan deles.

Straffeloven § 267 beskytter mot offentlig krenkelse av privatlivets fred, mens § 267 a kan ramme uberettiget deling av lyd, bilder eller film av krenkende eller åpenbart privat karakter. Ved grov deling åpner § 267 b for fengsel i inntil to år.

Det avgjørende er handlingens karakter, innholdet som deles, og om lovens øvrige vilkår er oppfylt.

Det er altså ikke slik at enhver hemmelig direktesending automatisk gir fengselsstraff. Men i alvorlige tilfeller kan bruk av smartbriller allerede utløse straffansvar.

Likevel står vi igjen med et ubehagelig spørsmål:

Hvorfor skal det i mange tilfeller være lettere å beskytte mennesker mot spredningen av private opptak enn mot selve den skjulte innsamlingen?

Når fortrolig informasjon først er sendt videre, kan skaden allerede ha skjedd.

Regjeringen har oppdaget problemet

Den 5. oktober 2026 varslet regjeringen at den vil foreslå et midlertidig forbud mot KI-briller på utvalgte steder.

Skoler, barnehager, helseinstitusjoner, treningsanlegg, kjøpesentre og offentlige arrangementer er blant stedene som vurderes.

En ekspertgruppe skal samtidig utrede hvordan slik kroppsnær teknologi bør reguleres på lengre sikt.

Også i Europa øker oppmerksomheten. Det europeiske personvernrådet advarte 13. oktober mot risikoen for at mennesker fotograferes, filmes og overvåkes uten å vite det.

Det er et viktig signal om at dette ikke bare handler om den enkelte brukers ansvar. Produsentene og teknologiselskapene må også ta ansvar.

Men et forbud på enkelte steder løser ikke nødvendigvis det grunnleggende problemet.

Hva med en privat middag? Et møte på en kafé? En samtale mellom kolleger? Et møte mellom en journalist og en kilde?

Det er nettopp i slike situasjoner mennesker kan dele informasjon i tillit til at samtalen er fortrolig.

Vi må regulere handlingene, ikke bare brillene

Det vil være vanskelig å lage et regelverk som forbyr all bruk av smartbriller. Det vil også kunne ramme mennesker som har stor nytte av teknologien, blant annet synshemmede.

Dessuten finnes det allerede skjulte kameraer i mange andre produkter.

Et ensidig forbud mot briller kan derfor bli både urettferdig og enkelt å omgå.

Vi trenger et regelverk som i større grad retter seg mot det som faktisk utgjør risikoen.

Det bør stilles tydelige tekniske krav om at kameraopptak, lydopptak og direktesending varsles på en pålitelig og forståelig måte. Varslingsfunksjonene må være vanskelige å manipulere, og produsentene må kunne holdes ansvarlige dersom de ikke oppfyller kravene.

Vi bør også vurdere et mer uttrykkelig rettslig vern mot skjult videreformidling av fortrolige samtaler, særlig der den andre parten har en berettiget forventning om privatliv.

Samtidig må regelverket inneholde nødvendige unntak for dokumentasjon av overgrep, trusler og maktmisbruk, for journalistikk av offentlig interesse og for mennesker som trenger teknologien som hjelpemiddel.

Det vil ikke være enkelt å trekke grensene. Samtykke er heller ikke alltid praktisk å innhente i offentlige rom, og det kan være vanskelig å bevise at noen har sendt en samtale videre uten tillatelse.

Derfor må nye lovregler kombineres med tekniske sikkerhetskrav, tydelige regler på særlig følsomme steder og et samarbeid med produsentene på europeisk nivå.

Et regelverk som ikke lar seg håndheve, gir bare en falsk trygghet.

Hva skjer med tilliten mellom mennesker?

Den største konsekvensen av smartbriller kan vise seg å være noe vi ikke kan måle i antall ulovlige opptak eller personvernsaker.

Det handler om hvordan teknologien endrer oppførselen vår.

Hva skjer dersom vi begynner å mistenke at alle vi møter, kan filme eller direktesende samtalen?

Vil vi bli mer forsiktige med hva vi sier? Vil vi unngå å dele personlige problemer? Vil vi bli tilbakeholdne med å snakke åpent med kolleger, venner eller fremmede?

Tillit er en av de viktigste forutsetningene for et velfungerende samfunn.

Vi må kunne snakke sammen uten hele tiden å vurdere om ordene våre blir registrert, analysert, lagret eller sendt videre.

Det betyr ikke at vi skal være naive. Mobiltelefoner har hatt kameraer og mikrofoner i mange år. Men smartbrillene flytter teknologien fra noe vi holder i hånden, til noe vi har rett foran øynene.

Fotografering, opptak og overføring kan dermed bli langt mindre synlige for omgivelsene.

Og når kunstig intelligens samtidig kan analysere informasjonen, får overvåkingen en helt ny dimensjon.

Vi må sette grensene før teknologien setter dem for oss

Smartbriller kan bli et fantastisk hjelpemiddel. De kan gi mennesker større frihet, bedre kommunikasjon og tilgang til informasjon på måter vi knapt kunne forestille oss for noen få år siden.

Vi bør ønske denne utviklingen velkommen.

Men teknologisk fremgang kan ikke bety at alle andre automatisk mister retten til privatliv.

Det er heller ikke rimelig å legge hele ansvaret på den som risikerer å bli overvåket. Vi kan ikke forvente at folk skal undersøke brillene til alle de møter, eller måtte spørre om hver eneste samtale blir overført til andre.

Ansvar må også ligge hos dem som utvikler, selger og bruker teknologien.

Nå har vi en mulighet til å etablere tydelige spilleregler før smartbrillene blir like vanlige som mobiltelefonen.

Den muligheten bør vi bruke.

For det må fortsatt være mulig å sette seg ned med et annet menneske, se vedkommende i øynene og vite at en fortrolig samtale faktisk er fortrolig.

Hvis vi mister den tryggheten, har vi betalt en svært høy pris for teknologisk fremgang.