Kreftregisteret antyder at hormonbruk kan knyttes til brystkreftøkning

For kvinner i slutten av 40-årene og 50-årene kan økt bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder være en medvirkende årsak til at flere får brystkreft.

Innenriks: Årsrapporten for 2025 ble publisert onsdag morgen og blir presentert på et frokostmøte på Radiumhospitalet klokka 9.15.

Kreftregisterets direktør Giske Ursin sier det bekymrer at brystkreft i fjor fortsatte å økte markert hos kvinner i 40-årene.

– Det er trolig flere forklaringer som virker sammen. Totalt sett i alle aldersgrupper er økningen sammensatt, med en kombinasjon av livsstilsfaktorer og økt diagnostikk. For kvinner i slutten av 40-årene og 50-årene kan også økt bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder være en medvirkende årsak, sier Ursin.

Kreftforeningen ber politikere komme på banen.

– EU og internasjonale fagmiljøer anbefaler at mammografiscreeningen bør utvides både ned og opp i alder, og både Kreftforeningen og Brystkreftforeningen har jobbet for dette i årevis, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en epost til NTB.

Uvanlig stor økning

Generelt viser statistikken en uvanlig stor økning i antall tilfeller fra 2024 til 2025, ifølge Kreftregisteret. 40.364 nye tilfeller ble registrert i fjor. Det betyr at antallet krefttilfeller for første gang passerer 40.000 i løpet av et år.

Hudkreft og brystkreft trekker opp, andre kreftformer går ned, ifølge Kreftregisteret.

– En viss økning i antall krefttilfeller er ventet fordi vi blir stadig flere, og det blir stadig flere eldre i befolkningen. Tradisjonelt har antallet nye tilfeller økt med mellom 1 og 2 prosent per år. Men i 2025 var økningen på 4 prosent. Det er mye på ett år, sier Ursin.

Det ble rapportert inn 1553 flere krefttilfeller i 2025 sammenlignet med 2024. En økning grunnet eldre befolkning må ventes også kommende år.

Overlevelsesgraden er høy, og det er nå mer enn 350.000 personer i landet som har hatt kreft i løpet av livet.

Økning i hudkreft hos menn

Blant menn er prostatakreft fremdeles fortsatt vanligste kreftform. Hudkreft er blant kreftformene som øker mest, ikke minst blant eldre, og går nå forbi både tarmkreft og lungekreft og er nest vanligste kreftform hos menn. I 2025 fikk hele 1931 menn ikke-melanom hudkreft, og 1537 fikk melanom.

Hos kvinner er hudkreft på delt fjerdeplass.

– Det positive med denne utviklingen, og rokeringen av de høyeste plassene hos menn, er den klare nedgangen for lungekreft og tarmkreft, to svært alvorlige kreftformer, som tar mange liv. Med dette er andreplassen nå overtatt av en kreftform som i langt mindre grad er dødelig, påpeker Ursin.

Hun minner om at hudkreft er ekstremt enkelt å forebygge, i alle fall i teorien. Kreftforeningen sier Norge bruker langt mindre penger på forebygging av hudkreft enn andre europeiske land, og mener det kan tas flere grep.

– Når hudkrefttallene er så høye som de er i Norge, holder det ikke bare å si at folk må passe seg i sola. Her trenger vi modige politikere som tar tak, sier Ross i Kreftforeningen.

Tarmkreft øker hos unge

Kreftregisteret trekker fram positive tendenser, som nedgangen i livmorhalskreft, som fortsetter, særlig blant de unge aldersgruppene, der mange nå er vaksinert mot HPV.

For tarmkreft er bekymrer det at forekomsten fortsetter å øke blant yngre voksne, selv om det er å regne som en sjelden sykdom blant unge.

– Vi forstår ennå ikke fullt ut hvorfor flere unge rammes, og dette er et viktig forskningsområde. Hos menn i alderen 25–49 er tarmkreft den nest vanligste kreftformen, men hos kvinner i samme aldersgruppe er tarmkreft ikke på langt nær så vanlig som verken brystkreft eller melanom, sier Ursin.

De siste årene er det innført et landsdekkende screeningprogram for alle fra året de fyller 55 år. Programmet er ventet å bidra til tidligere oppdagelse og redusert dødelighet over tid.

(©NTB)