Kan tape store deler av arven ved å si ja til uskiftet bo

Særkullsbarn må selv samtykke dersom en stemor eller stefar skal kunne sitte i uskiftet bo. Det mange ikke er klar over, er at et slikt samtykke kan få store økonomiske konsekvenser senere – særlig dersom boet skiftes mens steforelderen fortsatt lever.

Arv: Når en forelder dør og etterlater seg barn fra et tidligere forhold, har ikke den nye ektefellen automatisk rett til å sitte i uskiftet bo med disse barna. Etter arveloven må særkullsbarna samtykke. Det er også mulig å sette vilkår for samtykket.

Uskifte betyr at selve arveoppgjøret utsettes. Den lengstlevende ektefellen overtar i praksis forvaltningen av uskifteformuen og kan i stor grad disponere den som en eier, innenfor grensene i arveloven.

Kan miste 12,5 prosent av hele boet

En viktig forskjell oppstår dersom uskifteboet skiftes mens den lengstlevende ektefellen fortsatt lever.

Ved skifte etter at lengstlevende er død, er hovedregelen at uskifteformuen deles likt mellom arvingene etter førstavdøde og arvingene etter lengstlevende. Men skjer skiftet mens lengstlevende lever, har ektefellen i tillegg krav på ektefellearv etter arveloven.

Har avdøde barn, er ektefellens lovbestemte arv som hovedregel en firedel av avdødes del av formuen.

Et enkelt eksempel illustrerer forskjellen:

Et ektepar har samlet nettoformue på 10 millioner kroner og like store andeler. Den ene dør og etterlater seg særkullsbarn.

Ved et vanlig 50/50-utgangspunkt utgjør avdødes halvpart fem millioner kroner. Dersom uskifteboet senere skiftes mens steforelderen lever, har steforelderen krav på en firedel av disse fem millionene – 1,25 millioner kroner.

Barna etter førstavdøde sitter dermed igjen med 3,75 millioner kroner av den samlede formuen, mens lengstlevende beholder 6,25 millioner.

Det er dette som gir forskjellen på 12,5 prosent av den samlede formuen i et slikt standardeksempel. Regelen følger av at lengstlevende ved livstidsskifte fortsatt har krav på ektefellearv.

Også skjevdeling kan forsvinne

Det finnes en annen regel som kan ha stor økonomisk betydning.

Dersom boet skiftes straks etter dødsfallet, kan det i enkelte tilfeller kreves skjevdeling av verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller senere mottok som arv eller gave.

Ved skifte av et uskiftet bo kan skjevdeling derimot ikke kreves. Det står uttrykkelig i ekteskapsloven § 77.

Det betyr at dersom avdøde hadde betydelige verdier som ellers kunne vært holdt utenfor en likedeling, kan særkullsbarna komme dårligere ut ved først å samtykke til uskifte.

Lengstlevende har stor råderett

Det er samtidig viktig å nyansere bildet: Å sitte i uskiftet bo betyr ikke at stemor eller stefar fritt kan gi bort hele formuen.

Arveloven sier at lengstlevende ikke uten arvingenes samtykke kan gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Dersom uskifteformuen blir vesentlig redusert som følge av misbruk eller uforsvarlig økonomisk håndtering, kan arvingene i enkelte tilfeller kreve vederlag eller skifte.

Lengstlevende har likevel betydelig handlefrihet. Eiendeler kan selges, penger kan brukes, og formuen kan endre karakter gjennom mange år.

Kan sette vilkår før man skriver under

Særkullsbarn trenger ikke velge mellom et ubetinget ja og et nei.

Arveloven åpner uttrykkelig for at samtykke til uskifte kan gis på bestemte vilkår.

Det kan for eksempel avtales begrensninger knyttet til bestemte eiendeler, hvor lenge uskiftet skal vare eller hva som skal skje dersom lengstlevende senere ønsker å skifte boet.

For familiehytter, eiendommer eller store formuer kan slike avtaler få betydelig økonomisk betydning.

Ikke nødvendigvis en dårlig løsning

Uskifte er samtidig en viktig del av norsk arverett og kan være en god løsning i mange familier. Ordningen gjør det blant annet mulig for en etterlatt ektefelle å beholde bolig og økonomisk stabilitet uten at verdier må realiseres straks.

Da den nye arveloven ble utarbeidet, påpekte Arvelovutvalget at uskifte normalt fungerer godt for ektefeller med felles barn og felleseie. Utvalget mente samtidig at problemene er størst nettopp når det finnes særkullsbarn.

For særkullsbarn kan det derfor være viktig å få klarlagt konsekvensene før et samtykke underskrives – spesielt dersom det er store verdier, skjevdelingsmidler eller barn på begge sider av et nytt ekteskap.