Kampen om Nato-toppjobb hardner til

Politikk: Kampen om å ta over jobben til Jens Stoltenberg hardner nå til for alvor.

Hvem som trekker det lengste strået, bør være klart i god tid før Nato-toppmøtet i Washington i juli neste år.

Latvias utenriksminister Krisjanis Karins leverte en flammende søknad da han ankom Natos utenriksministermøte i Brussel tirsdag.

– Den neste generalsekretæren bør ha en klar visjon om Natos framtidige rolle, hvordan alliansen skal utvides, og hvordan Russland kan holdes i tømme, sa Karins.

Flere Nato-land, deriblant Norge, peker derimot på Nederlands avtroppende statsminister Mark Rutte.

– Han er en sterk kandidat, som vi har et veldig godt forhold til, sa utenriksminister Espen Barth Eide til norsk presse i Brussel mandag.

Men han understreket samtidig at Rutte verken kommer fra et nytt medlemsland eller er kvinne, to kriterier som er blitt nevnt som viktige.

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen mener Rutte er en god kandidat.

– Han er enormt kompetent, sier han.

Også i Frankrike har Rutte sterk støtte.

I USA er det derimot flere i Kongressen som kjemper hardt mot Ruttes kandidatur.

Grunnen er denne: Nederland har aldri greid å få forsvarsbudsjettet over 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I fjor endte de på 1,58 prosent og til neste år ligger de an til å ende på 1,96 prosent, ifølge nederlandske medier.

På Nato-toppmøtet i Vilnius i sommer ble det enighet om at 2 prosent skulle være et minimum.

Utover Karins og Rutte blir også Estlands statsminister Kaja Kallas nevnt som kandidat til toppjobben i Nato.

Samtidig blir det uttrykt skepsis til at den viktige jobben skal gå til en person fra en tidligere sovjetrepublikk.

Karins er blant de få som åpent har sagt at han gjerne vil ha jobben.

Ifølge nyhetsbyrået AFP har Rutte likevel seilt opp som en klar favoritt.

Ifølge høytstående diplomatkilder i Nato vil det være «enormt viktig» at den neste generalsekretæren kommer fra et land som har oppnådd toprosentmålet.

(©NTB)