Israel går mot spennende valg – tidligere forsvarssjef står klar i kulissene

Benjamin Netanyahus tid som israelsk statsminister kan snart være over, og en tidligere forsvarssjef leder kappløpet om å bli hans etterfølger.

Iran: Israel går til valg 27. oktober, og ifølge meningsmålingene kan det ligge an til regjeringsskifte.

– Men israelsk politikk er svært uforutsigbar, advarer professor Hilde Henriksen Waage. Hun har fulgt israelsk politikk tett siden slutten av 1980-tallet og tør ikke å spå utfallet.

– Mye tyder på at dette blir et personvalg for eller imot Netanyahu, sier hun til NTB.

– Kynisk spill

Dag Henrik Tuastad, som er dosent i midtøstenstudier, tør heller ikke å avskrive Netanyahu.

– Han er mer dreven i kynisk politisk spill enn lederne for den israelske opposisjonen, sier han til NTB.

– Netanyahu kan enten lykkes med å lokke noen i opposisjonen til å skifte side, eller han kan skape en sikkerhetssituasjon som gjør at folk ikke tar sjansen på endring, sier han.

– Hvis ikke oppslutningen hans før valget blir større, så kan det ikke utelukkes at han drar landet inn i en ny varm krig. Når det er krig, blir det samling om flagget, og folk søker mot det trygge heller enn forandring, sier Tuastad.

Jevnt løp

Meningsmålingene har ikke gått i Netanyahus favør de siste månedene, men de seneste tyder likevel på at det kan bli et jevnt løp.

En måling gjort for kringkasteren Kan 11 nylig ga Netanyahus ytterliggående høyrenasjonalistiske blokk 52 av de 120 representantene i Knesset. Det samme fikk partiene som ser ut til å ha samlet seg bak tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot.

En fersk måling gjort for Channel 12 gir Eisenkots blokk 54 representanter, men det trengs 61 for å få flertall.

Eisenkot holder imidlertid også døren åpen for å samarbeide med ett av de israelske palestinernes partier, Ra’am, som ledes av den pragmatiske ringreven Mansour Abbas.

Nytt parti

Gadi Eisenkot dannet i fjor sentrum-høyrepartiet Yashar, som nå ligger an til å bli det største i Knesset.

Selv om mange israelere åpenbart ønsker å kvitte seg med Netanyahu og hans ytterliggående høyrenasjonalistiske regjering, stilles det spørsmål ved hva Eisenkot har å tilby.

– Ingenting tyder på at det blir særlig endring av politikken dersom Eisenkot overtar, sier Henriksen Waage.

– Det finnes ikke lenger noen reelle alternativer i israelsk politikk. Det er ingen som tar til orde for våpenhviler eller fredsforhandlinger for å få en slutt på disse krigene, sier hun, med henvisning til Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria, Iran og Jemen.

– Spørsmålet er bare hvor langt til det ekstreme høyre velgerne vil gå, sier Henriksen Waage.

Nei til tostatsløsning

Tuastad tror heller ikke på større endring dersom en regjeringskoalisjon ledet av Eisenkot overtar makten.

– Muligens på noen felter. Han er kanskje ikke tilhenger av etnisk rensing i Gaza og på Vestbredden slik Netanyahus regjering er, sier han.

Eisenkot er i likhet med Netanyahu en uttalt motstander av tostatsløsningen og kaller tilhengerne «virkelighetsfjerne», og han vil også ha bosetninger på den okkuperte Vestbredden, påpeker Tuastad.

Kontroversiell doktrine

Som leder for den militære nordkommandoen utformet Eisenkot i sin tid den kontroversielle Dahiya-doktrinen, oppkalt etter en bydel i Beirut, påpeker Henriksen Waage.

Den gikk i korthet ut på å bruke overdreven makt mot landsbyer og byer det ble skutt mot Israel fra.

– Vi vil forårsake enorme skader og ødeleggelser der. Fra vårt ståsted er dette militærbaser, sa han i et intervju.

Menneskerettsorganisasjoner og folkerettsjurister kaller slike angrep mot sivil infrastruktur for kollektiv avstraffelse, og FN-rapporter kaller det en krigsforbrytelse.

Ild mot demonstranter

Eisenkot høstet også kraftig internasjonal kritikk da han som forsvarssjef i 2018 ga israelske soldater grønt lys til å åpne ild mot ubevæpnede palestinere som demonstrerte ved grensegjerdet i Gaza.

Over 200 palestinere ble skutt og drept, mange på flere hundre meters hold. Blant de drepte var over 40 barn, to journalister og tre helsearbeidere som forsøkte å evakuere sårede.

Selv om Eisenkot støtter de folkerettsstridige bosetningene på Vestbredden, er han kritisk til bosetternes voldsbruk mot palestinere.

– Volden fra jødiske ekstremistmilitser i Judea og Samaria er en kriminell terrorhandling og en alvorlig utfordring mot statens suverenitet, sa han i et intervju med nettavisen Israel Hayom nylig, der han brukte Bibelens navn på Vestbredden.

Mistet sønnen

Eisenkot har derimot ikke protestert mot Israels massive krigføring i Gaza de siste tre årene, der over 73.000 palestinere er drept.

473 israelske soldater er også drept på Gazastripen, deriblant Eisenkots 25 år gamle sønn Guy.

Netanyahu anklager Eisenkot for å være venstreorientert og for å undergrave landets sikkerhet ved å kritisere dagens ledelse.

Den tidligere forsvarssjefen, som har alliert seg med flere tidligere statsråder, samt veteraner fra sikkerhetstjenesten Shin Bet og etterretningstjenesten Mossad, kaller påstanden grunnløs.

Valgløfter

Eisenkot vil ha en statlig granskingskommisjon for å fastslå om noen i landets politiske og militære ledelse sviktet i forkant av det Hamas-ledede angrepet i oktober 2023. Det har Netanyahu motsatt seg.

– Netanyahu kunne ha gått inn i historien som Mr. Security. I stedet ble han mannen som sviktet 7. oktober, og som i sin hevn over Gaza endret verdens syn på Israel, fra sympati til antipati, mener Tuastad.

Eisenkot krever også at ultraortodokse må avtjene verneplikt.

– Dette er blant de få punktene som skiller ham fra Netanyahu, mener Henriksen Waage.

Eisenkot har også tatt kraftig avstand fra Netanyahu-regjeringens forsøk på å politisere rettsvesenet, noe som har utløst massive protester i Israel.

Nok en general

Fem av Israels 14 statsministre har siden 1948 vært militære ledere, og 66 år gamle Eisenkot kan bli den sjette.

Om det er nok en general landet trenger, spør flere israelere seg om. The Economists Israel-korrespondent Anshel Pfeffer er blant dem.

– Tidligere generaler lykkes sjelden i politikken, konstaterer han.

(©NTB)