HRW: EUs asylpakt knuser asylretten

I forrige uke trådte EUs asylpakt i kraft, som også delvis gjelder for Norge. I Mauritania opplever migranter grove overgrep fra myndighetene, som har inngått avtale med EU. – Pakten knuser asylretten, mener HRW og Amnesty International.

Utenriks: EU spikret sin nye asylpakt i mai 2024 etter årevis med harde forhandlinger. Landene fikk to år på seg til å iverksette endringene. Den formelle starten på iverksettelsen var fredag i forrige uke.

Deler av EUs asylpakt gjelder også for Norge ettersom vi er med i grensesamarbeidet Schengen.

Bedre virkemidler

– Regelverket gir Norge og Europa nye og bedre virkemidler for å kunne håndtere og ha kontroll på migrasjon, kommenterte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i forbindelse med ikrafttredelsen.

Hun viste til at det pågår en bred europeisk diskusjon om nye måter å håndtere migrasjon på, særlig om muligheter for å flytte hele eller deler av saksbehandlingen til tredjeland.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil reglene likevel gjelde her fordi vi er med i Schengen. Norge skal lede en nordisk gruppe som skal se på muligheten for å opprette asyl- og retursentre utenfor Europa.

Knuser asylretten

Seniorrådgiver Judit Sunderland i Human Right Watch (HRW) skriver i en analyse av EUs nye asylpakt at den slår døren i ansiktet på mennesker som fortjener å bli behandlet med verdighet og få en rettferdig behandling av sine krav om beskyttelse

– Pakten knuser asylretten på et tidspunkt da verden trenger at Europa står opp for menneskerettighetene mer enn noen gang, skriver hun.

EU-landene bør gjøre alt de kan innenfor paktens rammer for å dempe de verste konsekvensene og sikre overholdelse av EUs charter om grunnleggende rettigheter, understreker HRW.

Svært kritisk

Amnesty er også svært kritisk til asylmottak og retursentre utenfor EU, og mener at det ikke er mulig å gjennomføre de nevnte ordningene på en måte som er forenlig med menneskerettighetene.

– Vi ser konturene av den største omleggingen av norsk asylpolitikk på flere tiår når Norge nå aktivt jobber for å legge seg på linje med EU i asylpolitikken, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til NTB.

Ved å inngå avtaler med tredjeland, slik at migranter og asylsøkere kan stanses ved Europas yttergrenser, skyves problemet bort fra nordmenns bevissthet. Men problemene vil øke, mens vi later som vi ikke ser, mener han.

Egenæs peker på at land som EU og eventuelt Norge inngår avtaler med, risikerer å bli sittende med tusenvis av migranter som er ureturnerbare.

– Forbudet mot ulovlig retur er absolutt etter blant annet FNs flyktningkonvensjon og innebærer at ingen kan returneres til et sted hvor de risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling, understreker han.

Mauritania

EU inngikk en omfattende migrasjonspartneravtale med Mauritania i mars 2024 for å bremse migrantstrømmen til de spanske Kanariøyene. Avtalen sikrer Mauritania over 210 millioner euro i støtte til grensekontroll, terrorbekjempelse og økonomiske tiltak for ungdom i bytte mot økt innsats mot menneskesmugling og ulovlig migrasjon.

Nyhetsbyrået AFP har vært i Mauritania og snakket med mennesker som lever på flukt. Ahmed fra Senegal, som håper å komme seg over til Europa, frykter at han aldri oppnår drømmen.

– Du må holde lav profil, sier Ahmed og legger til: – Politiet kommer og leter etter folk, også inne i hjemmene deres.

Havnebyen Nouadhibou vrimler av unge menn som Ahmed. Som ham flykter mange fra fattigdom. Og selv om EUs mål er å begrense ulovlig innvandring, er altså haken måten Mauritania utfører oppdraget på.

Sterkt kritisert

Noen måneder etter at Mauritania undertegnet avtalen om migrasjonshåndtering med EU, satte myndighetene i gang en til tider brutal kampanje. Dokumentkontroller, masseutvisning, kystovervåking og arrestasjoner av smuglere har fått migrasjonen til å stupe det siste året.

Ifølge mauritansk presse ble minst titusener utvist i 2025, skriver AFP.

Selv de med flyktningstatus har ikke sluppet unna utvisning.

– Overgrep fra mauritanske myndigheter inkluderer alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur, voldtekt, fysisk mishandling, utpressing og summariske og masseutvisninger, heter det i en rapport fra Human Rights Watch fra 2025.

Amnesty kritikk

På spørsmål om situasjonen i Mauritania er beskrivende for hva som kan skje ved inngåelse av slike avtaler, svarer Egenæs:

Ja, situasjonen i Mauritania er beskrivende for hva som kan skje ved inngåelse av slike avtaler. Flere av landene som trekkes fram i europeiske migrasjonssamarbeid som «trygge tredjeland», er kritisert for omfattende menneskerettighetsbrudd, også mot flyktninger og migranter.

Egenæs viser til to andre eksempler som nevnes i Amnesty-rapporten «Hit vil Arbeiderpartiet sende asylsøkere»:

– I Tunisia er flyktninger og migranter dokumentert utsatt for vold, overgrep og annen umenneskelig behandling.

– I Egypt har myndighetene gjennomført massearrestasjoner av flyktninger og migranter, og mennesker har dødd i varetekt etter rapporter om tortur og mangelfull medisinsk behandling, understreker han.

Skjuler utfordringene

Hvilken risiko er det å inngå avtaler med tredje land?

– Pakten åpner for en utvidet bruk av såkalte tredjelandsløsninger, der asylsøkere kan henvises til land utenfor EU. Politikere i EU og her hjemme omtaler slike land som «trygge tredjeland». For Amnesty fremstår dette som en retorisk strategi for å skjule alvorlige menneskerettslige utfordringer. Den norske befolkningen fortjener å vite hvilken virkelighet flyktninger og asylsøkere nå vil møte, understreker Egenæs.

Justisminister Aas-Hansen skriver at det er en grunnleggende forutsetning i Pakten at personer som trenger beskyttelse, skal få det.

– Rettsaktene som gjennomføres i norsk rett i dag, skal anvendes i tråd med menneskerettighetene. Samtidig kan beskyttelse gis i andre land enn i Norge. Et fungerende Dublin-system krever at landene som deltar i samarbeidet, foretar forsvarlig behandling av asylsøknader, og gjennom Pakten sikres nettopp dette, mener justisministeren.

(©NTB)