Høyre åpner for mer makt samles hos færre politikere i Haugesund

Haugesund kan få ti færre bystyrerepresentanter og langt færre politiske utvalg etter valget i 2027. Høyre er positiv til å redusere den politiske organisasjonen og gi mer makt til færre representanter.

HAUGESUND: Haugesund vurderer en omfattende endring av hvordan kommunen skal styres politisk fra neste valgperiode, skriver Haugesunds avis.

I dag består bystyret av 49 folkevalgte. Formannskapet har 11 medlemmer, mens kommunen har egne politiske utvalg for blant annet oppvekst, helse og omsorg, kultur og idrett og plan og miljø. Kommunens egen oversikt bekrefter dagens struktur.

Kommunedirektøren har foreslått å redusere bystyret fra 49 til 39 representanter.

Samtidig kan dagens utvalgsstruktur bli kraftig redusert.

Ifølge Haugesunds Avis er forslaget å samle store deler av politikken i to brede utvalg: Levekår og By og samfunn.

Høyre mener 43 kan være mer realistisk

Høyre har foreløpig ikke konkludert med hvor lite bystyret bør bli.

Gruppeleder Harald Lønning sier til Haugesunds Avis at partiet synes kommunedirektørens tanker er interessante, men at en reduksjon helt ned til 39 kan bli for kraftig.

Han peker på 43 representanter som et mer realistisk alternativ.

– Vi gjør ikke disse grepene for kortsiktig sparing, men for en langsiktig tankegang rundt hvordan vi kan styre kommunen best mulig, sier Lønning til avisen.

Det er heller ikke første gang dagens politiske flertall har ønsket å redusere kostnadene til politisk organisering.

I budsjettforslaget for 2026 fra Høyre, Pensjonistpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet ble det foreslått ytterligere innsparinger i «politisk organisering og representasjon». Der ble sammenslåing av råd og utvalg begrunnet med færre møter, lavere administrative kostnader og mer effektiv organisering fra 2027.

Færre personer får større ansvar

Selve mandatfordelingen mellom partiene vil ikke nødvendigvis endres dramatisk fordi bystyret blir mindre.

Men den politiske makten og arbeidsmengden blir konsentrert på færre personer.

I dag kan saker om skole, eldreomsorg, kultur, byutvikling og tekniske tjenester behandles i ulike politiske organer med forskjellige representanter.

Dersom flere av disse områdene samles i bare to store utvalg, skal langt færre politikere følge langt flere saker.

Det betyr at hver enkelt representant får større ansvar for kontroll, prioriteringer og politiske beslutninger.

Færre stemmer rundt bordet

Et bystyre med 39 medlemmer betyr også at ti av dagens 49 folkevalgte plasser forsvinner.

Det kan særlig få betydning for små partier og enkeltrepresentanter.

Naomi Wessel (Rødt) advarer ifølge Haugesunds Avis mot å konkludere for raskt.

Hun peker på at Haugesund ikke bare er en kommune med rundt 39.000 innbyggere, men regionsenter for et langt større område.

Hun frykter også at små partier lettere kan ende med bare én representant som skal håndtere hele bredden av kommunens politiske saker.

Høyre: Kan også styrke demokratiet

Høyres argument er at færre organer og en ny struktur ikke nødvendigvis betyr dårligere demokrati.

Lønning mener endringene kan gi positive effekter både for det politiske arbeidet og kommuneadministrasjonen.

Han peker også på at høyt engasjement ikke nødvendigvis henger sammen med hvor stort et parti er.

Kommunens gjeldende politiske reglement slår fast at bystyret er Haugesunds øverste folkevalgte organ og at det selv kan delegere myndighet til andre politiske organer, ordføreren og kommunedirektøren innenfor lovens rammer.

Det betyr at det ikke bare er antallet representanter som avgjør hvor makten ligger.

Like viktig blir hvilke fullmakter som gis til de gjenværende utvalgene, formannskapet og administrasjonen.

Formannskapet består

Et interessant trekk er at formannskapet etter planene skal fortsette med dagens størrelse.

I dag har det 11 medlemmer.

Dersom bystyret reduseres mens formannskapet består uendret, vil en større andel av de folkevalgte sitte i kommunens mest sentrale politiske arbeidsorgan.

Samtidig kan de brede fagutvalgene få ansvar for langt flere politikkområder enn dagens utvalg.

Det gjør spørsmålet om hvem som får plass i disse organene stadig viktigere.

Kan gjøre politikken mer effektiv

Argumentet for endringen er tydelig:

Færre politikere kan gi kortere talelister, raskere møter og lavere kostnader.

Det kan også bli enklere å koordinere kommunens politikk dersom færre organer behandler saker som i dag går på tvers av flere utvalg.

Høyre og samarbeidspartiene skrev allerede i budsjettforslaget for 2026 at målet var å «effektivisere politisk organisering» og redusere kostnadene ytterligere.

Men effektivitet er ikke det samme som demokrati

Motargumentet er at kommunepolitikken ikke bare eksisterer for å behandle saker raskest mulig.

Bystyret skal også representere bredden blant innbyggerne.

Når antallet representanter reduseres, blir det færre personer som kan stille spørsmål, kreve dokumentasjon, utfordre flertallet og følge kompliserte saker over tid.

Det kan være særlig viktig i store eierskapssaker, investeringer, reguleringssaker og spørsmål om kommunalt eide selskaper.

I Haugesund har bystyret dessuten selv myndighet til å endre den politiske strukturen og delegere betydelig beslutningsmyndighet videre.

Ikke vedtatt ennå

Det er viktig å understreke at Høyre ikke alene kan gjennomføre endringen, og at modellen heller ikke er endelig vedtatt.

Formannskapet har ifølge Haugesunds Avis blitt enige på tvers av partiene om å sende flere alternativer ut på høring.

Diskusjonen fram mot den endelige behandlingen vil derfor handle både om antallet representanter og om hvor mye makt som skal ligge i de ulike politiske organene.

Høyre har heller ikke tatt til orde for kommunedirektørens mest omfattende reduksjon uten forbehold. Lønning peker selv mot 43 representanter som et mulig kompromiss.

Det prinsipielle spørsmålet står igjen

Forslaget kan spare penger og gjøre politiske møter mer effektive.

Men dersom både bystyret og antallet fagutvalg reduseres, er den andre siden av regnestykket klar:

Færre personer skal representere innbyggerne, kontrollere administrasjonen og behandle en større del av kommunens politiske saker.

Det er derfor ikke bare en administrativ reform.

Det er også en beslutning om hvordan politisk innflytelse skal fordeles i Haugesund fra 2027.

Og mens Høyre mener en mindre og mer konsentrert struktur kan gi bedre styring, advarer andre politikere mot at effektiviseringen kan komme på bekostning av bredden i lokaldemokratiet.