Grunnlovsforslag: Stortinget sier nei til atomvåpenforbud, men ja til kongehus-endringer

Stortinget skal gjøre endringer i grunnloven. Blant annet åpnes det for at kronprinsesse Ingrid Alexandras eventuelle førstefødte skal kunne være regent.

Innenriks: Sju grunnlovsforslag er oppe til votering når Stortinget møtes tirsdag.

Ett av forslagene, som alle partiene stiller seg bak, går ut på at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder.

Forslaget ble fremmet tilbake i 2024 og skulle egentlig bane vei for at prinsesse Ingrid Alexandra kunne steppe inn og være statsoverhode og lede statsråd dersom både kong Harald og kronprins Haakon var ute av stand til det. For eksempel hvis de begge var syke eller på utenlandsreise.

– Nå finnes det for første gang siden 1905 en myndig tronarving i andre generasjon, men denne er ut fra Grunnlovens nåværende utforming avskåret fra å fungere som regent og dermed også fra å opparbeide seg den erfaringen inntil tronskiftet inntreffer, het det i forslaget.

Etter kong Haralds død er Ingrid Alexandra blitt kronprinsesse og kan uansett lede statsråd og være regent.

Lovendringen får dermed ingen praktisk betydning før kronprinsessen eventuelt en gang i framtiden får barn, og barnet når myndighetsalder mens hun selv og kong Haakon fortsatt er i live.

Nå er det slik at dersom både kongen og tronarvingen er utilgjengelige, er det regjeringen som fungerer som statsoverhode.

Nei til atomvåpenforbud

Stortinget skal også behandle et grunnlovsforslag fra SV om forbud mot atomvåpen på norsk jord. Dette ligger kun an til å få støtte fra SV, Rødt og MDG og er dermed langt fra kravet om at grunnlovsforslag må ha støtte fra minst to tredeler av Stortinget.

Ap, Frp, Høyre, Sp og KrF har sammen levert en merknad til forslaget, der de sier nei.

– Flertallet mener at et eksplisitt og detaljert forbud mot produksjon, innføring, bruk og utplassering av en spesiell våpentype vil utgjøre et brudd med norsk konstitusjonell praksis, skriver de.

Flertallet understreker at norsk politikk på området ligger fast, og at det derfor er undøvendig å opprette rettslige rammer gjennom en grunnlovsendring.

121 paragrafer

Videre skal Stortinget ta stilling til et grunnlovforslag om forsvarsmakten og utenriksstyret, et krav om Stortingets samtykke for bruk av norske styrker i utlandet og et forslag om om bruk av forsvarsmakten utenfor rikets grenser.

I behandlingen av disse tre forslagene, stiller alle partiene seg bak noen endringer, men er ikke helt enige om alt.

Et grunnlovsforslag fra Rødt om terskelen for suverenitetsforståelse får ikke flertall. Det gjør heller ikke et forslag fra SV om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke.

Grunnlovsforslag må legges fram i ett av de tre første årene i en stortingsperiode og blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode, ifølge Stortinget.

De må dermed vente over et stortingsvalg før de kan bli vedtatt.

Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven, ifølge Stortinget.

(©NTB)