Frykt for økende politisk voldsklima i USA
Voldelig retorikk har skapt et farligere politisk miljø over hele USA foran neste års valg. Eksperter mener trusler er blitt en stor utfordring for demokratiet.
Politikk: I forrige måned ble USAs president Joe Biden utsatt for konkrete trusler fra en mann fra Utah.
Mannen, Craig DeLeeuw Robertson, hadde lagt ut et innlegg i sosiale medier der det sto at han hadde hørt at Biden skulle komme til Utah. Han planla derfor å finne fram kamuflasjeutstyr og tørke støvet av et skarpskyttergevær av typen M24.
Spesialagenter dro for å pågripe Robertson i hans bolig, men Robertson ble isteden skutt og drept da han angivelig motsatte seg arrest og rettet et skytevåpen mot agentene.
Hendelsen er det siste eksemplet på hvordan voldelig retorikk har skapt et farligere politisk miljø over hele USA.
Seks dager før hendelsen i Utah 9. august ble en 52 år gammel mann fra Texas dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha truet med å drepe valgarbeidere i Arizona.
Få dager før det igjen siktet påtalemyndigheten en 56 år gammel kvinne fra Michigan for å ha løyet for å kjøpe våpen til sin psykisk syke voksne sønn. Han truet med å bruke dem mot Biden og delstatens demokratiske guvernør.
Capitol Police, hvis oppgave er å beskytte USAs føderale lovgivende myndighet, rapporterte i fjor at de etterforsket mer enn dobbelt så mange trusler mot medlemmer av Kongressen som de gjorde fire år tidligere.
– Truslene har helt klart økt de siste fem årene, forteller Jake Spano, ordfører i Minneapolis-forstaden St. Louis Park og styremedlem i National League of Cities.
Organisasjonen ga ut en rapport i 2021 som fant at 81 prosent av lokale folkevalgte har meldt at de har mottatt trusler. Samtidig sa 87 prosent av de folkevalgte at problemet blir stadig verre.
Tjenestemenn i St. Louis Park mottok en strøm av trusler i 2018 etter at Trump hadde tvitret kritisk om bystyrets beslutning om å slutte å si troskapsløftet ved starten av møtene.
– Den varige virkningen av Donald Trumps presidentskap er at normene for hvordan vi behandler hverandre, ikke lenger gjelder, mener demokraten Spano.
I 2017 skjøt en mann som tilhørte en Facebook-gruppe kalt «Terminate the Republican Party», mot medlemmer av det republikanske partiet mens de var samlet for å forberede seg på et arrangement for veldedighet. Kongressrepresentanten Steve Scalise ble alvorlig såret.
I fjor ble den 82 år gamle ektemannen til daværende leder i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, overfalt av en mann med hammer. Mannen hadde lagt ut høyreekstreme konspirasjonsteorier på nettet før han brøt seg inn i ekteparets hjem i San Francisco.
En væpnet mann fra Ohio ble skutt og drept etter å ha forsøkt å trenge seg inn på et FBI-kontor etter at byrået hadde gjennomsøkt Trumps feriested Mar-a-Lago i Florida. Mannen hadde deltatt under angrepet på Capitol 6. januar 2021.
Eksperter advarer om at den stadig hardere og uforsonlige retorikken kan øke risikoen for vold, spesielt ettersom både valget i 2024 og Trumps rettssaker nærmer seg.
Javed Ali, en tidligere FBI-funksjonær som har jobbet med antiterror, frykter først og fremst de ensomme angriperne som handler på impuls.
– Slike angrep kan materialisere seg veldig raskt og komme uten varsel, påpeker Ali, som nå er knyttet til University of Michigan.
Han mener at det er problem at myndighetene har vært trege til å reagere på høyreradikale voldelige grupper som Oath Keepers, Proud Boys og lignende grupper.
Og selv om trusler mot offentlige tjenestemenn ikke er noe nytt, mener German at retorikken til Trump og noen av hans støttespillere representerer noe nytt og utgjør en ny fare.
Han er bekymret for at høytstående personer – ikke bare Trump, men mange andre i det republikanske partiet – har støttet voldelige grupper og bagatellisert volden de har begått.
– Selv om uttalelser bare inspirerer en liten brøkdel til å begå forbrytelser, kan det fortsatt være farlig, gitt den ekstreme rekkevidden til politiske og ekstremistiske meldinger på internett. Millioner av mennesker leser og kan ta til seg budskapet, sier Braddock, som er professor i kommunikasjon.
Han mener det kan være nok at én person tolker et budskap som en oppfordring til vold.
– Én person kan gjøre mye skade, sier han.
Selv om hatretorikken på den politiske høyresiden er mer utbredt og dermed utgjør en større fare, mener Braddock at venstresiden også har et ansvar.
Trusler mot offentlige tjenestemenn har økt jevnt og trutt over hele landet. Truslene skaper nye utfordringer for både rettshåndhevelse, borgerrettigheter og helsen til det amerikanske demokratiet, skriver nyhetsbyrået AP.
Drevet av tidligere president Donald Trumps løgner om at valget i 2020 ble stjålet fra ham, har trusler mot valgarbeidere eksplodert. En av seks valgarbeidere har rapportert at de har mottatt trusler. Truslene har ført til at mange erfarne valgadministratorer velger å forlater jobben eller vurderer å gjøre det.
Truslene gjør ikke bare den politiske debatten langt tøffere. Eksperter advarer om at truslene kan være forløpere til politisk vold.
I fjor ble også en annen mann arrestert utenfor hjemmet til høyesterettsdommer Brett Kavanaugh midt under protestene mot at høyesterett omstøtte kvinners rett til å få abort. Mannen hadde både kniver og pistol på seg.
Trump er blitt viden kjent for sine nådeløse karakteristikker og angrep, og eksperter mener han har bidratt til et mye hardere politisk klima.
Michael German, tidligere FBI-agent som nå er stipendiat ved Brennan Center for Justice, mener at sosiale medier kan forvandle privat frustrasjon til reelle trusler fordi de spres så raskt og så bredt.
Kurt Braddock ved American University i Washington sier at retorikken ikke trenger å være en eksplisitt støtte til voldshandlinger.
(©NTB)