Framskritt i fredsforhandlingene med ELN i Colombia
Colombias regjering og geriljagruppen ELN har tatt et nytt steg i retning av en fredsavtale, opplyser partene.
Politikk: Etter en ny runde med forhandlinger undertegnet partene lørdag en avtale som skal sikre deltakelse fra sivilsamfunnet i den videre fredsprosessen.
Avtalen er den første av seks planlagte steg i fredsprosessen, som ble innledet i 2022 med støtte fra garantistlandene Norge, Mexico, Venezuela, Cuba, Brasil og Chile.
ELNs forhandlingsleder Pablo Beltran understreker viktigheten av at det dannes en bred sosial og politisk allianse for å forankre en framtidig fredsavtale.
ELN frøs i februar fredssamtalene med regjeringen i protest mot at regjeringen hadde forhandlet med utbrytere fra geriljagruppen.
Bakgrunnen for dette var at president Gustavo Petro og den colombianske regjeringen ifølge dem hadde brutt et løfte om å skaffe internasjonal pengestøtte til geriljaen.
Regjeringens svar på dette var at pengestøtten ikke skulle være til erstatning for tapte inntekter fra kidnappinger, men at de bare var ment til å finansiere fredsprosessen.
Colombias største geriljagruppe Farc inngikk en fredsavtale med regjeringen i 2016 og omorganiserte seg til et politisk parti.
En utbrytergruppe fra Farc, som kaller seg EMC, har imidlertid nektet å legge ned våpnene.
– Fred kan ikke bygges på glemsel og straffrihet. Stemmene til ofrene er grunnleggende for denne prosessen og for legitimiteten til avtalene, heter det i en felles uttalelse fra regjeringen og geriljaen.
Fredsprosessen ble gjenåpnet i april, men tidligere i måneden opplyste ELN at de ville gjenoppta kidnappinger mot løsepenger. Det har vært en viktig inntektskilde for geriljaen.
ELN ble dannet i 1964 og var inspirert av revolusjonen på Cuba. Geriljaen antas å ha i underkant av 6000 soldater.
(©NTB)
