Første Hongkong-valg uten pro-demokratiske kandidater
Søndag går Hongkongs befolkning til urnene i det første lokalvalget etter at Kina innførte nye retningslinjer som skal sikre at «patrioter» styrer byen.
Politikk: I praksis har de nye reglene ført til at det ikke er noen demokratiforkjempere blant kandidatene i søndagens valg til lokalstyrer.
Det er ventet at langt færre stemmer denne gangen enn ved forrige valg. Det ble holdt i 2019, da det toppet seg med demonstrasjoner mot myndighetene. Noen pro-demokratiske velger er ventet å la være å stemme fordi de er nedslått av endringene, som også innebærer at de fleste plassene som var på direkte valg, er fjernet.
Kina lovet ved overleveringen at den delvis selvstyrte regionen skulle få beholde sine vestlige friheter i 50 år i en ordning kjent som «ett land, to systemer». Det løftet oppleves som stadig mindre verdt etter at myndigheten i Beijing innførte en ny nasjonal sikkerhetslov som har medført at mange demokratiaktivister er arrestert og tvunget til taushet.
Lokalstyrene som nå skal velges var de siste viktige politiske organene som i hovedsak var valgt av innbyggerne. I juni ble det vedtatt en ny endring som reduserte andelen direkte valgte plasser fra 90 prosent til rundt 20 prosent, enda færre enn da styrene ble opprettet på 1980-tallet, mens britene fortsatt kontrollerte Hongkong.
Valgdeltakelsen vil gi en indikasjon for hva innbyggerne i den kinesiskkontrollerte byen mener om det nye systemet som er innført etter at det ble slått hardt ned på demonstrasjonene i 2019. Motstanden den gangen var den mest omfattende siden Kina tok over Hongkong fra Storbritannia i 1997.
Endringer i valgloven i 2021 reduserte innbyggernes medbestemmelse drastisk og økte antall Kina-vennlige i byens lovgivende forsamling. Det året sank valgdeltakelsen til 30 prosent fra 58.
(©NTB)
