Forskere har utviklet kunstig øye – kan teknologien en dag gi blinde synet tilbake?

Forskere i Hongkong har utviklet et kunstig øye som kan se farger, oppdage bevegelser og registrere omgivelsene med et synsfelt på over 160 grader. Den nye teknologien etterligner netthinnen i menneskeøyet og kan bli et viktig gjennombrudd for fremtidens robotteknologi. På lengre sikt kan lignende teknologi også bidra til utviklingen av synsproteser for blinde, men forskerne har foreløpig ikke vist at øyet kan gi mennesker synet tilbake.

FORSKNING: Forskere ved Hong Kong University of Science and Technology (HKUST) har utviklet en avansert prototype på et kunstig øye med nesten 370.000 lysfølsomme punkter.

Teknologien er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Materials og omtalt av Tech Xplore fredag 13. november.

Det nye øyet kombinerer fargesyn, svært bredt synsfelt og intelligent registrering av bevegelser.

Etterligner menneskets netthinne

Vanlige digitale kameraer bruker flate bildebrikker som registrerer lyset gjennom et objektiv.

Det menneskelige øyet fungerer annerledes. Netthinnen er buet og dekker innsiden av øyet, noe som gjør det mulig å registrere lys fra et stort område.

Forskerne har etterlignet denne konstruksjonen ved å utvikle en halvkuleformet kunstig netthinne.

Ved hjelp av en ny produksjonsmetode med tredimensjonal laserbearbeiding har de klart å plassere 367.500 lysfølsomme punkter på den buede overflaten.

Det gir en pikseltetthet på 1.905 punkter per tomme.

Fra 100 til nesten 370.000 bildepunkter

Utviklingen har gått raskt siden forskergruppen presenterte sin første prototype i 2020.

Den gangen hadde det kunstige øyet bare 100 lysfølsomme punkter.

Den nye modellen har 367.500, altså nesten 3.700 ganger så mange.

Professor Zhiyong Fan, som leder forskningen, mener teknologien kan videreutvikles til over én million bildepunkter.

Det vil kunne gi langt mer detaljerte bilder og gjøre teknologien mer interessant for praktiske anvendelser.

Kan se farger og oppdage bevegelser

Det kunstige øyet har flere lag som reagerer på rødt, grønt og blått lys.

Dermed kan sensoren registrere fargebilder, samtidig som den dekker et synsfelt på mer enn 160 grader.

Forskerne har også utviklet en metode der sensoren selv registrerer endringer i bildet.

I stedet for å sende en kontinuerlig strøm av komplette bilder til en datamaskin, kan systemet registrere relevante bevegelser direkte.

I laboratorieforsøk reduserte dette behovet for dataoverføring med mer enn 99,95 prosent sammenlignet med tradisjonell bildebehandling.

Samtidig oppnådde systemet en nøyaktighet på 98,6 prosent i testene av bevegelsesgjenkjenning.

Resultatene gjelder de konkrete testforholdene og betyr ikke at teknologien er like presis i alle situasjoner.

Kan teknologien gi blinde synet tilbake?

Et kunstig øye som kan registrere lys og farger, er en viktig teknologisk byggestein. Men det er stor forskjell på å lage en avansert bildesensor og å gjenopprette menneskelig syn.

For at en blind person skal kunne se ved hjelp av et kunstig øye, må informasjonen fra sensoren overføres til nervesystemet på en måte hjernen kan tolke.

Det kan kreve avanserte forbindelser til netthinnen, synsnerven eller områder i hjernen som behandler synsinntrykk.

Teknologien må også kunne fungere trygt og stabilt inne i eller sammen med menneskekroppen.

Forskerne i Hongkong har foreløpig ikke utviklet en slik komplett synsprotese.

Det nye øyet er først og fremst konstruert som en avansert bildesensor for maskiner.

Andre forskere arbeider allerede med synsproteser

Internasjonalt pågår det forskning på elektroniske implantater som kan stimulere gjenværende nerveceller i netthinnen eller sende signaler til hjernens synsområder.

Slike systemer har i enkelte forsøk gitt personer med alvorlig synstap mulighet til å oppfatte lys, former eller enkle visuelle mønstre.

Hvor godt en synsprotese kan fungere, avhenger blant annet av årsaken til blindheten og hvilke deler av synssystemet som fortsatt er intakte.

Det er derfor ikke sikkert at én teknologi vil kunne hjelpe alle blinde.

En fremtidig kombinasjon av avanserte bildesensorer, kunstig intelligens og nevroelektroniske implantater kan likevel åpne nye muligheter.

Roboter kan bli de første som får teknologien

Den mest nærliggende anvendelsen er innen robotteknologi og selvkjørende systemer.

Et kunstig øye med stort synsfelt og effektiv bevegelsesregistrering kan gjøre det enklere for roboter å oppfatte omgivelsene.

Teknologien kan også redusere behovet for databehandling og dermed strømforbruket.

Dette er spesielt interessant for små roboter, droner og autonome kjøretøy der både energiforbruk og plass er begrenset.

Forskerne mener derfor at den nye sensoren kan bli en viktig komponent i fremtidens maskinsyn.

Et viktig skritt – men fortsatt langt igjen

Forskningsresultatene viser at det nå er mulig å produsere kunstige, buede netthinner med langt høyere oppløsning enn tidligere.

Det er et betydelig teknologisk fremskritt, særlig fordi fargesyn, bredt synsfelt og bevegelsesregistrering er samlet i én kompakt sensor.

Men teknologien er fortsatt på forskningsstadiet, og det er ikke kjent når den kan bli tilgjengelig i kommersielle produkter.

Det finnes heller ingen dokumentasjon på at denne prototypen kan kobles til menneskets synsnerve eller gjenopprette synet hos blinde.

På lengre sikt kan utviklingen av kunstige netthinner likevel bli en viktig del av teknologien som en dag gjør det mulig å gi enkelte blinde mennesker synsinntrykk tilbake. Foreløpig er gjennombruddet først og fremst at maskiner kan få et øye som på flere områder etterligner menneskets eget.

Kilder: Hong Kong University of Science and Technology, Tech Xplore 13. november 2026 og Nature Materials 17. august 2026.