Flere nordmenn får hjerte- og karsykdommer

Antallet personer som behandles for hjerte- og karsykdommer i Norge fortsetter å øke. Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

Innenriks: 412.000 personer fikk behandling for hjerte- og karsykdommer hos spesialisthelsetjenesten i 2025. Det er en økning på ni prosent mot 2021.

– Ni prosent er en høy økning. Tallene illustrerer at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen, og har betydelige konsekvenser for pasienter, pårørende og helsetjenesten, sier Annabel Eide Ohldieck, overlege ved Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Hjertesvikt og høyt blodtrykk øker – hjerteinfarkt går ned

Antallet personer med høyt blodtrykk og hjertesvikt øker, også når tallene korrigeres for en aldrende befolkning.

Atrieflimmer og atrieflutter er eksempler på hjerte- og karsykdom der økningen i nye tilfeller først og fremst skyldes en aldrende befolkning. En lignende utvikling ses for akutt hjerneslag og drypp, der antallet tilfeller er stabile.

For høyt blodtrykk og hjertesvikt er det derimot en økning som ikke kan forklares av aldring alene.

Samtidig er det en tydelig og positiv utvikling for akutt hjerteinfarkt, med nedgang i antall tilfeller, også når man korrigerer for alder.

– Vi ser færre akutte hjerteinfarkter, men flere som lever med kronisk hjertesvikt og høyt blodtrykk. Hjerte- og kartilstanden i Norge er todelt. Det er en folkehelsesuksess og en folkehelsebekymring samtidig. Vi lykkes bedre med å forebygge noen akutte hendelser, men stadig flere lever med kronisk hjerte- og karsykdom, uttaler Ohldieck.

Klare kjønnsforskjeller – flere menn

Menn har gjennomgående høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn kvinner for de fleste diagnoser, og det er flere menn enn kvinner som får behandling i spesialisthelsetjenesten.

For alle hjerte- og kartilfellene, var de aldersjusterte ratene 934 per 100 000 for kvinner og 1233 per 100 000 for menn. Samtidig viser både norsk og internasjonal forskning at kvinner ofte har like høy eller til dels høyere relativ risiko når de først har en gitt risikofaktor, som røyking eller høyt blodtrykk.

– Hvis en kvinner røyker eller har høyt blodtrykk, kan de ha like høy eller høyere risiko for sykdom, sier Ohldieck.

– Betydelig forebyggingspotensial

Hjerte‑ og karsykdom er fortsatt blant de viktigste årsakene til sykdom, for tidlig død og tapte leveår i Norge, selv om det har vært en betydelig nedgang i både dødelighet og førstegangstilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Årsaker til dette er blant annet at færre røyker, at blodtrykket og kolesterolet har gått ned, samt at bedre behandling gjør at flere overlever.

– Levevaner og risikofaktorer peker seg tydelig ut som de viktigste driverne. Høyt blodtrykk, høyt LDL‑kolesterol, røyking, ugunstig kosthold, fysisk inaktivitet, fedme og type 2‑diabetes er blant hovedårsakene til hjerte‑ og karsykdom, og alle er i stor grad påvirkbare, sier Ohldieck.

– Det betyr at vi har et betydelig forebyggingspotensial, legger hun til.

Vel halvparten av alle hjerte‑ og karsykdommer anslås å kunne forebygges gjennom forbedring av risikofaktorer.

Folkehelserapporten dokumenterer også tydelige sosiale og geografiske forskjeller. Personer med lav utdanning, enkelte innvandrergrupper og befolkningen i nord har høyere risiko og dårligere utfall enn gjennomsnittet.

(©NTB)