EU varsler kamp mot amerikansk proteksjonisme

Politikk: USAs president Joe Biden undertegnet i august i fjor en ny lov (IRA) for å redusere inflasjonen. Den innebærer at det de neste årene skal brukes nærmere 3.700 milliarder kroner på subsidier til grønn industriutvikling i USA.

Produsenter av elbiler er blant dem som vil nye godt av subsidiene, men vel å merke dersom produksjonen foregår i USA.

Loven er ikke godt mottatt i EU, som mener Biden legger opp til amerikansk proteksjonisme. IRA vil gi amerikanske produsenter urettmessige fordeler og ramme europeisk industri hardt, hevdes det fra europeisk hold.

– Dette er svært aggressivt mot vårt næringsliv. Det vil koste mange jobber i Europa, sa han.

– Subsidier er kanskje bra for amerikansk økonomi, men siden de ikke er koordinert med europeiske land, skaper de ulike konkurransevilkår, slo Macron fast.

Biden forsøkte på sin side å dempe kritikken ved å love «justeringer» i loven og sa at jobbskaping i USA ikke skal gå på bekostning av arbeidsplasser i Europa. Hvilke justeringer det er snakk om, og hvordan de rent praktisk vil slå ut, er foreløpig ikke kjent.

EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni understreker at unionen «vil ta viktige steg for å ivareta europeisk konkurranseevne og strømlinjeforme egne regler for statsstøtte».

Dette kan blant annet skje gjennom etablering av et nytt «suverenitetsfond», opplyste Gentiloni, som legger til at dette nødvendigvis vil ta tid.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har skissert en plan i fire punkter for hvordan utfordringen fra USA kan møtes. Også hun tar til orde for nye regler for statsstøtte, samt egne EU-fond øremerket utvikling av grønn industri.

– Vi har ingen tid å miste i arbeidet med å få på plass en ny europeisk industripolitikk som støtter opp om grønn industri og oppmuntrer til etableringer i Europa, sier Frankrikes finansminister Bruno Le Maire.

Han mener det trengs sjokkendringer av regelverket for statsstøtte i EU, samt en kraftig opptrapping av subsidier til produsenter av elektriske batterier, hydrogen, solcellepaneler og databrikker.

– Det er viktig at vi respekterer alle aspekter av fellesmarkedet. Reglene for statsstøtte er der for å sikre rettferdig konkurranse, sier Irlands finansminister Michael McGrath.

Gentolini advarer også mot å lempe for mye på reglene for statsstøtte innen EU.

– Vi trenger ikke en krig om subsidier med USA, sier han i et intervju med den belgiske næringslivsavisen De Tijd.

– Forholdet mellom EU og USA er godt. Vi må ikke miste det globale geopolitiske bildet av syne, mener han.

– Ikke alle EU-land har samme økonomiske handlingsrom til å kunne gi slik statsstøtte, påpeker Vestager i et brev til medlemslandenes finansministre.

Hun viser til at Tyskland alene står for 53 prosent av subsidiene det er gitt grønt lys til i henhold til den midlertidige støttemekanismen EU har etablert som svar på høye energikostnader. Frankrike står for 24 prosent, mens Italia står for drøyt 7 prosent.

Vestager mener løsningen er å etablere et fond som skal støtte «grønne investeringer i strategiske sektorer», for eksempel gjennom skattekutt. Dette for å hindre «at investeringer kan bli urettferdig omdirigert til tredjeland utenfor Europa», skriver hun, men uten å navngi USA.

EU-president Charles Michel mener også at tiden er inne for å ta en grundig gjennomgang av regelverket for statsstøtte.

– Vi må gi medlemslandene større spillerom for å yte statsstøtte til egen industri, og vi må vurdere å opprette et suverenitetsfond som skal støtte strategisk viktige prosjekter innenfor grønn energi, digital teknologi og forsvar. Den europeiske investeringsbanken må være ryggraden i et slikt prosjekt, skriver han i et innlegg i Politico.

Den franske planen tar også til orde for å opprette et nytt investeringsfond, finansiert ved å overføre penger fra eksisterende EU-programmer, blant annet tidligere vedtatte hjelpepakker knyttet til pandemien.

Macron mener også at EU bør kunne ta opp mer lån for å finansiere støtteordninger til europeisk industri, skriver den tyske næringslivsavisen Handelsblatt.

Ballen ligger nå hos Ursula von Leyen og EU-kommisjonen, som har markert en viss skepsis til det franske forslaget. De ventes å legge fram et forslag innen neste EU-toppmøte i begynnelsen av februar.

Frankrikes president Emmanuel Macron kom med klar tale da han besøkte Washington i november.

Flere europeiske land krever nå at EU inntar en tøff linje overfor USA, men er uenige om hvordan Europa skal møte det de oppfatter som en trussel mot egen industri.

Frankrike er blant dem som ivrer for subsidier til egen industri og frykter at europeiske produsenter ellers vil flagge ut og etablere seg i USA der de lokkes av billigere energi.

Andre EU-land advarer mot å provosere USA og frykter at det kan resultere i full handelskrig. Atter andre frykter at en lemping på regelverket for statsstøtte først og fremst vil tjene industrien i de rikeste EU-landene, som har råd til slik støtte.

EU-kommisjonens visepresident Margrethe Vestager mener også at et nytt regelverk må på plass, men maner i likhet med McGrath til varsomhet i spørsmålet om økt statsstøtte til konkurranseutsatt industri.

Et slikt fond må være midlertidig og utelukkende rettes inn mot de sektorene der det virkelig eksisterer en risiko for å tape konkurransen med andre land, understreker Vestager.

Macron har alt oversendt Frankrikes forslag til handlingsplan for «å revolusjonere europeisk industripolitikk». Planen er døpt «Made in Europe» og ment som et klart svar på Bidens «Buy American»-plan.

(©NTB)