Et drap og en film retter søkelyset mot vold mot kvinner i Italia

Kriminalitet og rettsvesen: 22 år gamle Giulia Cecchettin forsvant kort tid etter at hun møtte sin tidligere kjæreste, Filippo Turetta, på en burgerrestaurant på et kjøpesenter. Møtet fant sted bare noen dager før hun skulle uteksamineres fra Padova-universitetet med en grad i biomedisinsk ingeniørfag.

Alt var klart for å feire Cecchettins bragd – gjerdet utenfor familiens hjem i Vigonovo var pyntet med røde sløyfer, og et bord var reservert for å samle familie og venner på en restaurant.

Mens hun var på burgerrestauranten, sendte Cecchettin en tekstmelding til sin eldre søster, Elena, for å få råd om hvilke sko hun burde kjøpe til avgangsseremonien. Det var det siste familien hørte fra henne.

Noen få kilometer fra der Cecchettin bodde, filmet et overvåkingskamera i en øde gate en mann, angivelig Turetta, som jaget etter Cecchettin. Mannen slo henne i bakken og dyttet henne inn i bilen sin, mens hår og blodflekker ble liggende igjen på fortauet.

I flere dager fanget veikameraer opp glimt av Turettas bil, først i Nord-Italia, deretter i Østerrike og Tyskland. 19. november sjekket tysk politi en parkert bil ved en motorvei og fant Turetta, som ble pågrepet og siden beordret utlevert til Italia, mistenkt for drap.

– Da hun forsvant, visste hele Italia at det snart ville vise seg at en ung kvinne var blitt drept av en mann.

Mens den virkelige skjebnen til Giulia Cecchettin utspilte seg i italienske medier, gikk også en storfilm som tar for seg kjønnsbasert vold sin seiersgang på italienske kinoer. Handlingen i filmen er satt til 1946, 24 år før skilsmisse ble lovlig i Italia og i tiden da kvinner for første gang fikk stemme i landet. Den handler om Delia som regelmessig blir banket opp og snakket nedsettende til av sin overbærende ektemann.

Filmen «C’è ancora domani» (du har fortsatt morgendagen på norsk) har Cortellesi både på regi og i hovedrollen som Delia. Filmens fiktive handling har fått en smertelig gjenklang i dagens Italia gjennom det veldig virkelige som skjedde med Cecchettin.

– Det har blitt en rutine. Det er skremmende å kalle det en rutine, sier Cortellesi, og viser til statistikk fra Italia som indikerer at en kvinne blir drept av en mann omtrent hver tredje dag – ofte av en ektefelle, en partner eller en eks.

– Jeg var Delia, sa kvinnen.

Blant filmens beundrere er Daria Dicorpo, en ungdomsskolelærer i Roma.

– Dessverre er temaet kjønnsbasert vold evig aktuelt, sier hun.

I filmen blir kvinner, i alle Italias samfunnsklasser, fortalt av ektemennene sine at de bør holde meningene sine for seg selv, eller rett og slett bedt om å holde kjeft.

– Nei, i stedet må vi rope, vi må få fram skjønnheten i det å være kvinne, sier Dicorpo.

Fra Torino i nord til Palermo i sør har studenter protestert i klasserommene sine ved å unisont banke på pultene for å kreve enn slutt på at menn dreper kvinner i Italia.

Og Elena Cecchettin, Giulias storesøster, tilbyr de som nå føler på sinne og forargelse et alternativ: Å lage støy for å hedre Giulia.

– Har du nøkler, rist på dem, oppfordrer Elena.

I et innlegg i avisen Corriere della Sera, avviser Elena Cecchettin beskrivelser av søsterens angivelige drapsmann som et «monster».

– Drapsmenn er ikke syke, de er de friske sønnene til patriarkatet. Kvinnedrap er ikke en lidenskapsforbrytelse, det er en maktforbrytelse, skriver hun. Hun bruker begrepet «femicida» (kvinnedrap), som refererer til drap på kvinner som skjer nettopp fordi de er kvinner eller på grunn av makten menn har over kvinner.

Regissør og skuespiller Cortellesi ber de to mektigste kvinnene i italiensk politikk – statsminister Giorgia Meloni og opposisjonspolitiker Elly Schlein – om å sørge for tiltak som hindrer kjønnsbasert vold, som ikke bare handler om å holde velgerne fornøyde.

Italienske medier har meldt at i dagene siden Guilia Cecchettin ble funnet drept, har antallet oppringinger til en nasjonal hjelpetelefon for kvinner som frykter for sikkerheten sin, økt fra rundt 200 til 400 om dagen – inkludert fra foreldrene til unge kvinner.

Utenfor Cecchettin-familiens hjem, ligger det håndskrevne brev, blomster, lys og buketter for å minnes Giulia. I et av brevene står det:

– Tilgi oss for å ikke ha gjort nok for å endre denne kulturen.

Sju dager senere ble Cecchettin funnet, dekket av svarte plastposer, i en grøft i nærheten av en innsjø ved foten av Alpene. Før hun ble funnet, tegnet italienske medier et dystert bilde av hva som kunne ha skjedd med henne.

– Saken om Giulia har rystet hele Italia, sier skuespiller og regissør Paola Cortellesi.

Cortellesi sier at filmen hennes ser ut til å ha truffet en nerve. Hun forteller hvordan en kvinne på en visning av filmen reiste seg og fortalte til en kinosal full av fremmede at hun også hadde en voldelig ektemann.

Tidligere har italienere gått i stille fakkeltog for å protestere mot drap på kvinner. Men denne gangen er protesten mer høylytt.

Nylig gikk et lovforslag som skal sørge for bedre beskyttelse av kvinner som blir forfulgt eller truet, gjennom i den italienske nasjonalforsamlingen. Etter vedtaket banket representanter fra opposisjonen rytmisk på bordene foran seg i det som ble kalt «et minutts støy».

(©NTB)