Menu
Illusjonen om at honning, lønnesirup eller agavesukker er bedre – kanskje sunnere – enn sukker, kan være på vei ut. Foto: Pontus Höök / NTB

Ernæring: Honning og fruktjuice inkluderes i sukker-definisjonen

Helsedirektoratet har slått sammen tilsatt sukker med sukkerarter som naturlig forekommer i honning, sirup, fruktjuice og fruktjuicekonsentrat.

Av NTB | 23.11.2023 06:39:38

Sosiale forhold: Det ble klart under lanseringen av nye norske referanseverdier for energi og næringsstoffer onsdag.

– Når det gjelder karbohydrat, vil sukker få endret definisjon. Det som før var «tilsatt sukker», omfatter nå flere typer enn sirup og hvitt sukker, sier stipendiat ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, Erik Arnesen, til NTB.

Han er vitenskapelig rådgiver for Nordic Nutrition Recommendations og presenterte arbeidet med de nye referanseverdiene onsdag.

Anbefalingen lyder nå på at inntaket av tilsatt og fritt sukker bør være under 10 prosent av energiinntaket, og helst lavere. Når man skal regne antall gram sukker, omfatter det nå som før raffinerte sukkerarter som sukrose, fruktose, glukose, stivelseshydrolysat (glukosesirup, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som enten brukes i ren form eller tilsettes som ingrediens i matvarer. Men vi skal også telle med fritt sukker, som omfatter sukkerarter som naturlig forekommer i honning, sirup, fruktjuice og fruktjuicekonsentrat.

– Barn under 2 år bør unngå tilsatt sukker, rett og slett fordi de trenger mer næringstett mat, og sukkeret bør ikke ta plass for vitaminer og fiber, sier Arnesen.

– Det betyr at disse da ikke inkluderes i anbefalingen om at energiinntaket fra tilsatt og fritt sukker ikke bør overstige 10 prosent av energiinntaket, sier hun.

Sikkert betryggende for dem som liker litt søtt – og melk – på frokostblandingen på morgenkvisten.

Arnesen påpeker at hvis melkesukker (laktose) blir tatt ut av melken og tilsatt i noe annet for å gi søtning, vil det defineres som fritt og tilsatt sukker.

Denne oversikten er et teknisk grunnlag som brukes til å justere kostrådene, og vil nok først gi mening for hvermannsen når det kommer forslag til konkrete kostråd – en gang til våren 2024. Som for eksempel hva som blir anbefalt inntak av rødt kjøtt og fisk per uke.

Referanseverdiene er uansett nyttige for de som produserer mat og setter sammen retter, for eksempel i matvareindustrien og i helsetjenesten.

I de nye referanseverdiene er for eksempel sju nye vitaminer og mineraler tatt med og ytterligere ni har fått justert verdiene basert på ny kunnskap om stoffenes betydning for kroppens funksjoner.

Når det gjelder næringsstoffer som fett og protein, er det i praksis ingen endringer på referanseverdiene fra de som har vært gjeldende til nå. Men sukkerkategorien utvides, uten at anbefalt mengde energi fra sukker økes.

Helsedirektoratets divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging, Linda Granlund, understreker overfor NTB at endringen ikke omfatter naturlig forekommende sukker i melkeprodukter.

Helsedirektoratet er i midt i prosessen med å revidere de norske kostrådene. De nye norske referanseverdiene for energi og næringsstoffer lanseres først, da som anslag for hva en gjennomsnittlig kropp trenger og ikke trenger av karbohydrat, protein, fett, vitaminer og mineraler.

(©NTB)

Flere nyheter: