En av Norges største breer delt etter kraftig bresmelting

Den lange Harbardsbreen i Breheimen i Vestland har smeltet mye på få år. Nå er den oppdelt i to større og noen mindre deler, viser satellittbilder.

Innenriks: – Vi har fulgt med på Harbardsbreen i flere år fordi vi har sett at breen kunne dele seg her. Vi må regne med at flere breer vil dele seg opp, og listen over Norges største breer må oppdateres når vi har gjort en ny landsdekkende kartlegging, sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE i en pressemelding.

Må endre kart

Harbardsbreen regnes som Norges 11. største bre og ligger i Breheimen mellom Jostedalsbreen i vest og Jotunheimen i øst.

Satellittbilder fra Copernicus fra 2019 og i sommer viser at breen er kraftig redusert. I 2019 hadde den et areal på 22,6 kvadratkilometer. Den største gjenværende delen av breen er nå på drøyt 14 kvadratkilometer.

Mange norske breer har smeltet mye på grunn av klimaendringer de siste 25 årene. Endringen medfører at brelandskapet skiller seg fra eksisterende kart, slik det nå gjør for Harbardsbreen.

– Endringene kan gi nye muligheter for ferdselsveier, men også risiko for naturfarer som isras og jøkullaup fra nye bresjøer, skriver NVE.

Kan bli breflommer

Jøkullaup er et islandsk ord for breflommer, der is smelter under breen og danner en innsjø som demmer seg opp. Hvis vannet bryter seg gjennom isen, kan kolossale masser med vann styrte fra breen. Det kan igjen medføre store skader og oversvømmelser.

I 2015 varslet NVE fare for ukontrollert flom som følge av jøkullaup fra Harbardsbreen, med mer enn 6 millioner kubikkmeter vann. Situasjonen stabiliserte seg da over et par dager.

(©NTB)