Digitalt nazikartotek knuser tyske familiemyter

Mange tyske familiemyter står for fall etter at USAs nasjonalbibliotek publiserte rundt 12 millioner digitaliserte medlemskort fra Hitlers nazistparti.

USAs: Kartoteket, som ble beslaglagt av amerikanske styrker etter at Nazi-Tyskland overga seg på slutten av andre verdenskrig, har tidligere bare vært tilgjengelig på mikrofilm, men nå ligger det søkbart på nettet.

Familiehemmeligheter som har vært begravet i mange tiår, er dermed bare noen klikk unna. De tyske medieselskapene Die Zeit og Der Spiegel laget raskt nettverktøy for å hjelpe tyskere å søke i arkivet.

”Var bestefar nazist?“ lød overskriftene i nyhetssaker over hele Tyskland. Etter at medlemsregisteret ble lagt ut på nett, har hundretusenvis av tyskere søkt etter sine slektninger, vel vitende om at svaret de fikk, kunne bli ubehagelig.

Kjente militærhistorien, men ikke politisk syn

En av dem er 60 år gamle Corinna, som ber om at etternavnet hennes ikke kommer på trykk. I arkivet fant hennes 26 år gamle datter det digitale beviset på at Corinnas far meldte seg inn i partiet i 1935, to år etter at Adolf Hitler kom til makten.

Jeg ble ganske overrasket, sier 60-åringen. Hun visste at faren ble såret i strid i Frankrike og i Russland mens han var i den tyske hæren, men sier han aldri sa noe om nazistsympatier. I stedet trodde hun at han gjennom hele livet hadde vært medlem i sosialdemokratiske SPD.

Mens den tyske staten har gått langt for å huske og gjøre bot for landets nazistiske historie, inkludert holocaust, har mange tyske familier foretrukket å ikke snakke om krigen – eller å lyve om den.

Da Det tredje riket gikk under ved krigens slutt, hadde mer enn 10 millioner meldt seg inn i Hitlers nasjonalsosialistiske parti.

Fortalte alternative versjoner

Historiker Johannes Spohr sier krigsgenerasjonen gjorde det klart at det er enkelte ting man ikke snakker om. Mange tidligere nazister gikk enda lenger og fortalte en alternativ versjon av historien, der de ofte selv var ofre for nazismen eller til og med kjempet aktivt mot den.

Målinger har nylig vist at en usannsynlig høy andel av tyskerne – mellom 11 og 18 prosent – tror deres besteforeldre forsøkte å hjelpe dem som ble forfulgt av naziregimet, påpeker Spohr.

– Det reelle tallet, ifølge den nyeste historieforskningen, er under 1 prosent, sier han.

– Tro på saken eller opportunisme

Spohr sier også at tidspunktet for når noen meldte seg inn i partiet, kan si noe om hvor engasjert de var.

– Dersom noen meldte seg inn på 1920-tallet eller tidlig på 30-tallet, før Hitler kom til makten, er det ofte et tegn på at de var overbeviste nazister og ville kjempe for saken, forteller han. Etter maktovertakelsen i 1933 kan flere ha handlet ut fra opportunisme, for å sikre seg jobb eller på andre måter for personlige fordeler av et partimedlemskap.

– Det var enkelte yrkegrupper med mange partimedlemmer, som lærere og offentlig ansatte. Og selv om man ikke ble tvunget til å melde seg inn, var det et slags sosialt press, sier historikeren.

(©NTB)