Bøndene får inntektsøkning på 23 prosent – vel 110.000 kroner per årsverk
Staten og jordbruket er enige i jordbruksoppgjøret. Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner – midt mellom jordbrukets krav og statens tilbud.
Politikk: I en pressemelding skriver Landbruks- og matdepartementet at avtalen innebærer en inntektsøkning på 23 prosent, drøyt 110.000 kroner per årsverk. I tillegg til at man kompenserer for økte kostnader, reduserer avtalen avstanden til andre inntektsgrupper med 60.000 kroner.
– Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).
Bøndene krevde 6,9 milliarder kroner, mens staten tilbød 3,3 milliarder. Sluttresultatet på 4,15 milliarder finansieres med 2,9 milliarder kroner fra statsbudsjettet, 864 millioner kroner i økninger av målprisene, samt 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget.
Produksjonstaket for melkekvote senkes fra 900.000 liter til 700.000 liter, noe som har vært viktig for både regjeringen og jordbruket.
9,3 milliarder kroner blir bevilget til klima- og miljøjustering for jordbruket, mens velferdsutfordringer for unge bønder og landbruk i Nord-Norge også er viktige deler av avtalen.
– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og for alle produksjoner. Vi opplever at regjeringa ønsker å prioritere verdien av matproduksjonen. Det er viktig skal bonden fortsatt ha tro på jobben som matprodusent. Men jobben med å løfte bondens inntekt er langt fra over, understreker Bjørn Gimming.
– Vi har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2024. Det betyr mye økonomisk. Vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i en pressemelding.
– Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Melkeprodusenter får økt målpris og en betydelig økning av distriktstilskudd og husdyrtilskudd. Gjennom en økning i investeringsmidler tar vi et større ansvar for den omstillingen som landbruket står i, noe som er viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og med tanke på kravet til løsdrift, sier Borch.
