Bill Gates vil revolusjonere el-produksjonen med atomkraft
Microsoft-grunnlegger Bill Gates har startet byggingen av et «nestegenerasjons» atomkraftverk, som han mener vil kunne revolusjonere kraftproduksjonen.
Økonomi og næringsliv: Gates har i mange år sagt at han vil satse på utvikling av «terrakraft», atomreaktorer som kan bruke avfall fra dagens atomkraftverk som brensel. Nå har han tatt det første spadetaket for prosjektet, som styreleder i selskapet TerraPower. Gates var på plass i byen Kemmerer i den amerikanske delstaten Wyoming, der selskapet har søkt om byggetillatelse for en avansert atomreaktor som bruker natrium, ikke vann til kjøling.
Arbeidet som startet denne uka, skal gjøre stedet klart slik at TerraPower kan bygge reaktoren så raskt som mulig hvis tillatelsen kommer.
Gates mener at det nye og avanserte kraftverket «vil bringe fremtiden til USA». I dag er det Russland som er ledende innen utvikling av natriumkjølte reaktorer.
Det er Nuclear Regulatory Commission, et uavhengig byrå opprettet av den amerikanske kongressen i 1974 for å sikre sikker bruk av radioaktive materialer til sivile formål, som må godkjenne prosjektet. Hvis det blir godkjent, vil TerraPower kunne operere som et kommersielt atomkraftverk.
Stedet der kraftverket skal bygges ligger i nærheten kraftverket PacifiCorps Naughton Power Plant, som skal slutte å brenne kull i 2026 og naturgass et tiår senere, ifølge kraftselskapet.
Atomreaktorer slipper ikke ut klimagasser, og PacifiCorp planlegger å få karbonfri kraft fra reaktoren og vurderer hvor mye atomkraft de skal inkludere i sin langsiktige planlegging.
– Det er på tide å gå over til avansert atomteknologi som bruker den nyeste datamodelleringen og fysikken for å drive et anlegg som er billigere, enda sikrere og mer effektivt, mener Chris Levesque, TerraPowers president og administrerende direktør.
Levesque mener det har vært lite innovasjon i atomkraft-bransjen til nå.
– Man har på en måte bare gjentatt tidligere prestasjoner og ikke gått videre. Det har vært bra for påliteligheten, men med kravene om strøm de kommende tiårene trenger man å gå videre, sier Levesque.
TerraPower-prosjektet forventes å koste opptil 4 milliarder dollar, hvorav halvparten av finansieringen kommer fra det amerikanske energidepartementet.
Levesque understreker at deler av summen er engangsinvesteringer og at fremtidige reaktorer vil koste betydelig mindre.
Ved å bruke HALEU-uran kan reaktorene gjøres mindre og mer fleksible. Dessuten vil en kunne oppnå en bedre utnyttelse av kjernebrenselet samt redusere problemet med radioaktivt avfall, ifølge Store norske leksikon.
Uran som er anriket til 20 prosent eller mer, omtales som høyt anriket uran. Med høyt anriket uran kan man i teorien lage en atombombe.
Lyman, som er direktør for kjernekraftsikkerhet ved Union of Concerned Scientists, sier at risikoen med HALEU i dag er liten fordi det ikke finnes så mye av det i verden. Han mener imidlertid at dette vil kunne endre seg dersom man får flere slike nye, avanserte reaktorprosjekter.
Lyman understreker at han ønsker å øke bevisstheten om faren i håp om at det internasjonale samfunnet vil styrke sikkerheten rundt bruken av brenselet.
Talspersonen for Nuclear Regulatory Commission, Scott Burnell, mener at dagens sikkerhetskrav er gode nok.
Selskapets 345-megawatt-reaktor kan generere opptil 500 megawatt, nok til å drifte opptil 400.000 hjem.
Det er viktig at Gates, en teknologisk innovatør og klimaforkjemper, satser på kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen, mener John Kotek ved Nuclear Energy Institute.
– Jeg tror dette har bidratt til å åpne folks øyne for rollen som kjernekraft spiller i dag og kan spille i fremtiden, for å redusere karbonutslipp, legger han til.
– Stort sett alt vi gjør drives av elektrisitet. For å nå både våre økonomiske mål og våre mål om å redusere klimagasser, trenger vi mer av den rene energien, ikke mindre, understreket han.
De nye og mer avanserte reaktorene bruker vanligvis et annet kjølemiddel enn vann og opererer ved lavere trykk og høyere temperaturer. Slik teknologi har eksistert i flere tiår, men USA har fortsatt å bygge de store, konvensjonelle vannkjølte kommersielle reaktorene.
En kraftleverandør i Georgia fullførte nylig byggingen av to amerikanske reaktorer med en kostnad på nesten 35 milliarder dollar. Prislappen for utvidelsen av kjernekraftverket Vogtle fra to til fire store reaktorer har hatt en kostnadsoverskridelse på 11 milliarder dollar.
De fleste avanserte atomreaktorene som nå er under utvikling i USA, er avhengige av en type brensel – kjent som high-assay low enriched uran (HALEU). Det er uran som er anriket til mellom 5 og 20 prosent, som er høyere enn i tradisjonelle atomkraftverk.
Edwin Lyman, medforfatter til en artikkel i Science nylig, reiser derfor bekymringer om at dette brenselet kan brukes til atomvåpen.
Gates var med på å grunnlegge TerraPower i 2008 – for å bidra til at privat sektor kunne tilby sikker, rikelig og karbonfri energi.
(©NTB)