Menu
Statsminister Benjamin Netanyahu utfordrer stadig president Joe Biden, men stoler på det republikanske flertallet i Kongressen. Foto: Pool Photo via AP / NTB

Biden og Netanyahu er et ulykkelig par låst i en viktig allianse

De har kjent hverandre i flere tiår og møttes ved utallige internasjonale anledninger. Men president Joe Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er langt fra bestevenner.

Av NTB | 11.08.2023 06:34:23

Politikk: Netanyahu står midt i en innenrikspolitisk storm som er utløst av ytterliggående regjeringspartneres krav om endringer i rettsvesenet og dommernes selvstendighet, selve kjerne i det israelske demokratiet. Hundretusener av israelere har demonstrert i gatene, og krisen blir betegnet som den verste i Israels 75 år lange historie.

Den demokratiske presidenten i USA har i et halvt århundre vært en iherdig tilhenger av den israelske staten, men dilemmaet som ligger i det å samarbeide med den mest ekstreme israelske regjering i historien, har kommet stadig tydeligere fram i det offentlige rom.

Biden snakker fortsatt om at forholdet mellom de to nært allierte landene USA og Israel er «støpt i jern», men beskriver samtidig landets regjering som den meste «ekstreme» han har kjent.

Politiske observatører finner det bemerkelsesverdig at Biden involverer seg i et indre israelsk anliggende på en måte som er sjelden for en amerikansk president, samtidig som det synes klart at hans innflytelse er svært begrenset.

Det hvite hus betegnet det som «beklagelig» at Knesset i slutten av juli vedtok et nøkkelpunkt i reformen, som tilhengerne hevder er en helt nødvendig justering av forholdet mellom statsmaktene i Israel. Biden gikk til det usedvanlige skritt å invitere en av New York Times’ beste spaltister, Thomas Friedman, til Det hvite hus for virkelig å banke inn sin motstand mot en reform som han mener er en kilde til splittelse.

Det hvite hus fortsetter å fremme sin støtte til tostatsløsningen for Israel og Palestina, men det synes stadig mer klart at USA snakker for døve ører, som alle andre land som støtter FN i denne eviggående konflikten.

Den siste tidens spente forhold mellom USA og Israel minner om uenigheten som oppsto i 2015 mellom daværende president Barack Obama og nettopp Netanyahu. Biden var på det tidspunkt visepresident, og USA var i ferd med å forhandle fram en atomavtale med Iran, til Israels åpenlyse misnøye.

Denne avtalen har ligget på is siden Donald Trump, som sto Netanyahu nær, meldte USA ut i 2018. Gjentatte forsøk på å få den aktiv har vært nytteløse.

I et intervju med nyhetskanalen ABC avviste Netanyahu at han ble omgått. Han framholdt snarere at Biden hadde invitert ham til Det hvite hus og at besøket trolig ville finne sted i september. Tydelig irritert valgte administrasjonen verken å bekrefte invitasjon eller tidspunktet, men sa temmelig ullent at de to lederne ville møtes i USA «senere i år».

Til tross for gnisninger på overflaten er ekspertene enige om at forholdet mellom USA og Israel ikke er i ferd med å svekkes. Men det er kommet krav om å redusere den amerikanske militærhjelp til Israel, særlig fra representanter på venstrefløyen i det demokratiske partiet.

– Jeg skal si bare én ting, og det er at noe slikt ikke kommer til å skje, sa utenriksdepartementets talsmann Vedant Patel.

Max Boot ved Rådet for utenrikspolitiske forhold, en tankesmie i Washington, spår at det anstrengte forholdet mellom Biden og Netanyahu vil forsette å småkoke på dagens nivå.

– En del av forklaringen på Netanyahus konfronterende stil overfor presidenten er at han føler seg trygg på republikanernes støtte i Kongressen. De stemmer for Israel, nesten uansett hva som skjer, sier Boot. Han tror imidlertid at den israelske statsministerens tette bånd til Trump-fløyen i det republikanske partiet kan skape avstand til ganske mange andre sektorer i amerikansk opinion.

Tidligere i år gjenopprettet Saudi-Arabia og Iran diplomatiske forbindelser, en avtale som var et stort nederlag for Netanyahu. Både Israel og USA har siden gjort iherdige forsøk på å få Saudi-Arabia med på en normalisering, noe kongefamilien i Riyadh har nektet med henvisning til Israels okkupasjon av palestinske områder.

– Men vi arbeider med saken, sa Netanyahu til ABC i forrige uke.

Samtidig var den amerikanske sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan i Jeddah for andre gang på noen få måneder, bare uker etter at USAs utenriksminister Antony Blinken var i Saudi-Arabia for å snakke om krigen i Jemen og forholdet til Israel.

Og der Biden har tatt til orde for en forsiktig tilnærming til spørsmålet om reformer i rettsvesenet, har den israelske lederen turet fram uten å vike. Netanyahu beskriver endringene som «en mindre korrigering», til tross for massive protester og åpenlys motstad, også blant de tusener som inngår i Israels frivillige reservestyrker. Kritikken fra utlandet har også vært påfallende klar og skarp.

I tillegg til misnøye med den omstridte reformen skjuler ikke Biden-administrasjonen sin frustrasjon over Israels annektering av palestinske områder, en prosess som kverner og går til tross for gjentatte appeller fra USA til partene om å dempe voldsbruken og unngå ensidige tiltak.

Spenningen kom til overflaten igjen i en krangel om hvorvidt Netanyahu skulle bli invitert til Det hvit hus på sitt første besøk etter gjenvalget i fjor. Som et pek fra amerikansk side var Biden i forrige uke vert for Israels president Isaac Herzog, en moderat politiker i israelsk sammenheng.

USA gir hvert år Israel militærhjelp til en verdi av 3,3 milliarder dollar. Men kravet om kutt blir blankt avvist på regjeringshold.

Uavhengig av protestene Netanyahu møter på hjemmebane, samarbeider Israel og USA for å presse fram en normalisering av forholdet mellom den jødiske staten og Saudi-Arabia. Dette har kraft i seg til å skape store politiske ringvirkninger i regionen, og myndighetene i Riyadh er en uforutsigbar forhandlingspart.

(©NTB)

Flere nyheter: