Bare én av fire har beredskapslager hjemme

Over halvparten mener det er sannsynlig at husholdningen må klare seg på egen hånd med mat i en uke. Likevel har bare rundt én av fire et eget beredskapslager, viser en ny studie fra Nofima.

Beredskap: Mange nordmenn kan være dårligere forberedt på kriser enn de selv tror. Det kommer fram i Follostudien, som er gjennomført av Nofima, skriver Nationen.

Halvparten av deltakerne mener de har nok mat hjemme til å klare seg i en uke, men én av fem oppgir samtidig at de faktisk mangler mat til å dekke et slikt behov.

– Når vi ser hva deltakerne oppgir at de faktisk har i skap og skuffer, mistenker vi at mange overvurderer egen beredskap, sier seniorforsker og prosjektleder Ragnhild Eg i Nofima.

Vannberedskapen er svakest

Studien viser at beredskapen for drikkevann er særlig dårlig.

Mer enn to av tre har mindre vann lagret enn myndighetene anbefaler.

I husholdninger med to voksne og barn er det gjennomsnittlige vannlageret bare ni liter. Myndighetenes anbefaling er 20 liter per person.

– Vann er kritisk, og behovet er større enn mange tror. Det skal dekke både drikke, matlaging og hygiene, sier Eg.

Temaet har fått ekstra aktualitet etter at flere innbyggere på Bømlo den siste tiden har måttet klare seg uten rent drikkevann fra springen.

Mange har ikke prioritert beredskap

Bare rundt én av fire oppgir at de har etablert et eget beredskapslager hjemme.

En vanlig forklaring er at dette rett og slett ikke har blitt prioritert.

Blant dem som har lagret mat, består lageret i stor grad av vanlige matvarer. 55 prosent oppgir at de har frysetørkede ferdigretter, mens 51 prosent har konservert frukt og bær.

825 deltok i første runde

Follostudien følger innbyggernes matvaner og syn på beredskap over tid.

825 personer deltok i den første gjennomføringen, og flere skal inviteres til å delta videre.

Kilder: Nofima, Nationen og NTB