Armenske separatister: – 99,9 prosent av etniske armenere vil forlate Nagorno-Karabakh
Myndighetene i Aserbajdsjan har gitt garantier for at etniske armenere i Nagorno-Karabakh ikke vil bli undertrykt, men det stoler ikke separatistene på.
Politikk: Aserbajdsjan tok tilbake kontrollen over utbryterregionen Nagorno-Karabakh fra armenske separatister i en lynoffensiv denne uka.
Siden har partene sittet i forhandlinger om våpenhvile, amnesti og sikkerhetsgarantier for etniske armenere i regionen, men har ikke blitt enig.
– Vårt folk ønsker ikke å leve som en del av Aserbajdsjan. 99,9 prosent vil heller forlate Nagorno-Karabakh, sier David Babajan, til nyhetsbyrået Reuters.
Han er rådgiver for lederen av utbryterregionen, Samvel Sjahramanjan.
– Skjebnen til vårt folk vil gå ned i historien som en skam for det armenske folk og for hele den siviliserte verden. De som er ansvarlig for vår skjebne, vil en dag stå til ansvar for Gud, legger han til.
– Humanitære forsyninger har ankommet Nagorno-Karabakh de siste dagene, men dette endrer ikke situasjonen. Armenerne der står fortsatt overfor faren for etnisk rensing, sier han ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.
Etnisk rensing ble i 1993 definert av FN-kommisjonen som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Det bor om lag 120.000 etniske armenerne i Nagorno-Karabakh.
Pasjinjan har etter lynoffensiven beskyldt styresmaktene i Kreml for å ha sviktet Armenia, noe Russland er uenig i. Søndag kom statsministeren med nye stikk mot russerne.
– Avtalene om sikkerhet som Armenia har inngått med andre land, er ineffektive når det gjelder beskyttelse av våre nasjonale interesser, sa han i en tale sendt på TV.
Ifølge flere eksperter Reuters har snakket med, kan en masseutvandring fra Nagorno-Karabakh endre maktbalansen i Sør-Kaukasus.
Regionen består av et lappeteppe av etnisiteter og på langs og tvers går det flere olje- og gassrørledninger som Russland, USA, Tyrkia og Iran kjemper om innflytelse over.
Situasjonen har utløst sterke protester i Armenia og krav om statsminister Nikol Pasjinjans avgang. Søndag sier han at landet er klar til å ta imot folk som reiser fra Nagorno-Karabakh.
Regionen er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men har siden 1994 blitt delvis kontrollert av armenske separatister, mye takket være sterk støtte fra Russland.
(©NTB)
