Antropocen – menneskets ødeleggende tidsalder

Natur og miljø: Epoken startet en gang mellom 1950 og 1954, ifølge forskerne. Menneskelige sivilisasjon preger nå miljøet i den grad at det avsettes tydelige geologiske spor på jorden.

For over 20 år siden foreslo kjemiker og nobelprisvinner Paul Crutzen at menneskeheten trenger en egen tidsepoke. Han mente vi var blitt så dominerende, enten det gjaldt utslipp av drivhusgasser, utryddelse av dyrearter eller endringer av jordoverflaten, at sporene etter oss ville lagres i det geologiske arkivet, i skifer og isbreer, for aldri å forsvinne.

Av de viktigste miljøendringene som avleses i jordens geologi, er bruken av atomvåpen, utryddelse av biologisk mangfold, forurensning til lands som til havs, klimaendringer, surhetsnivået i havet, det geokjemiske kretsløpet til fosfor og nitrogen og den store økningen av arealbruk.

Mennesker har etset et avtrykk i form av klimaendringer, tap av arter og forurensning med slik styrke og varighet at forskerne altså i flere år har diskutert om det kan kalles en ny geologisk epoke.

Man kan likevel ikke sammenligne det helt. Mens denne meteoritten startet en helt ny æra, mener forskerne at mennesker «bare» startet en ny epoke, som er en mye mindre geologisk tidsperiode.

– Antropocen viser kraften og hovmodet til menneskeheten, påpeker flere av forskerne. Det er en egen arbeidsgruppe, Anthropocene Working Group under Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi, som har jobbet med dette spørsmålet siden 2009.

Crawford Lake, som er 29 meter dyp og 24 000 kvadratmeter i utbredelse, ble valgt fremfor 11 andre steder fordi de årlige følgene av menneskelig aktivitet på jordens overflate, atmosfære og biologi er så tydelig bevart i lagene med sedimenter. Det inkluderer alt fra atomnedfall til artstruende forurensning og jevnt stigende temperaturer.

Crawford Lake har sakte absorbert alle tegn på endring. Alt som en gang fløt på vannoverflaten, er bevart i en eller annen form i sedimentene.

De første menneskene som satte sitt preg på innsjøen, var den indianske stammen Iroquois som bygde hytter langs bredden. Sedimentene viste deretter den økende innflytelsen fra europeiske nybyggere, og med dem trær som forsvant, og nye arter som dukket opp.

På 1900-tallet dalte aske fra kull og annet fossilt brensel ned i innsjøen, i takt med at byene rundt utviklet seg og ble mer industrialiserte. Tungmetaller som kobber og bly vises også gradvis i lagene.

– Vi kan se lokale påvirkninger, og vi kan se regionale effekter som forurensning, forteller Paul Hamilton, forsker ved Canadian Museum of Nature.

Men innsjøens sedimenter kan også dokumentere globale endringer.

– Det er helt klart at omfanget og intensiteten av endringene viser at det er menneskelig påvirkning, sier geolog Colin Waters, som leder Anthropocene Working Group, og som arbeider ved University of Leicester.

– Virkeligheten er at vår makt til å endre og bearbeide miljøet langt har overgått vår forståelse av konsekvensene og også vår evne til å endre kurs, sier tidligere vitenskapsrådgiver for Det hvite hus i USA, John Holdren, som ikke selv er en del av forskergruppen.

Hvorvidt man snakker om innføring av en ny epoke vil være avhengig av både hvor sterke de menneskelige sporene er, og nytteverdien av et slikt begrep, sett fra et forskningsmessig synspunkt. Blant dem som har vært skeptiske til innføringen av begrepet antropocen, ønsker noen i stedet å definere det som en geologisk hendelse, fordi varigheten foreløpig er så kort sammenlignet med andre tidsspenn.

Forslaget må uansett godkjennes av tre ulike ekspertgrupper. Det kan bli forkastet underveis, eller det kan nå til topps og bli lagt fram for International Union of Geological Sciences for en mulig ratifisering.

Vitenskapshistoriker Naomi Oreskes, som er medlem av forskergruppen, viser til den greske tragedie når hun skal karakterisere menneskers aktiviteter på jorda.

– Makt, hybris og tragedie går hånd i hånd. Og hvis vi ikke tar opp de skadelige sidene ved menneskelige aktiviteter, spesielt klimaendringer, er vi på vei mot tragedie, understreker hun.

Dette setter menneskets kraft i klasse med meteoritten som styrtet inn i jorden for 66 millioner år siden, og drepte dinosaurer og startet den kenozoiske epoken, eller det som også kan kalles pattedyrenes tidsalder.

Selv om menneskers påvirkning har skjedd over hele verden, har forskergruppen likevel valgt seg ut en liten, men dyp innsjø utenfor Toronto i Canada – Crawford Lake – som sin historiske markør.

– Det er mange og klare signaler som starter rundt 1950 i Crawford Lake som viser at effektene av mennesker overvelder jordas system, sier professor i geovitenskap Francine McCarthy, et av medlemmene i forskergruppa, som har spesialisert seg nettopp på dette stedet.

Arbeidsgruppen har som mål å bestemme en spesifikk startdato for antropocen ved å måle plutoniumsnivåer på bunnen av Crawford Lake.

(©NTB)